søndag 14. oktober 2012
Awa vinner årets jaktcup BK
Min flinke lille Awa-snus har vunnet jaktcupen i begynnerklassen i år. Med 97 av 100 mulige poeng var hun ikke til å slå. Når vi begynte i våres var vi lyse grønne begge to, jeg hadde jo trent litt forskjellig med henne for meg selv, hjemme på kjøkkenet, i stua og ute i hagen. Etter hvert også ute på jordet. Mest for oss selv, men jeg hadde vært på et helgekurs med Charlotte Skotner. Men Awa er et lite naturtalent og vi fikk fine resultater på oppgavene. Så jeg er stolt av lille frøkna mi.
fredag 12. oktober 2012
Trening med instruktør
Endelig fikk jeg til å få et par timers trening med instruktør Erling Skotner. Så utrolig bra å både få tilbakemelding på hvordan bikkja ter seg men ikke minst på hvordan jeg sjøl ter meg og hva som er dumt å gjøre og hva som er smart å gjøre. Jeg er glad for at Erling har samme utgangspunkt som meg når det gjelder trening: positive metoder, få hunden til å ville spille på lag. Jeg adopterer fullt og helt hans motto: Keep Your Dog Happy. Tror jeg veldig på.
Awa var veldig flink jente. Vi trente litt på enkeltmarkering med økende avstand, fotgående, dirigering ut og bakover og sidedirigering. Awa greide seg altså bra, jeg har en del rusk å fikse på når det gjelder min egen oppførsel. Å være så tydelig som mulig for bikkja. Særlig gjelder det under fotgående. Å stoppe før jeg snur rundt, alltid. Gå, stopp, snu rundt, stopp, gå videre. La dette bli en vane slik at det blir lett for Awa å forholde seg til hvordan vi oppfører oss rundt foten.
Også når vi står og prater rundt en øvelse er det viktig å tenke på at dette er en del av treningen for Awa. Å sitte stille mens "de voksne" prater. Det er såklart veeldig kjedelig for henne, og hun prøver å snike seg til å gå noen skritt hit eller dit, eller blir veeeldig laaang labrador, eller også så piper hun litt. Piping kan vi overse foreløpig, litt snusing kan aksepteres men ikke for voldsomt, og det er ikke lov å forlate plassen ved siden av meg.
Nå skal jeg trene enda mer på jordene og i skauen for å virkelig hjernevaske dette med å gå på utsignal: Gå fot i rett linje til et sted som kan være lett gjenkjennelig for bikkja. Legg en, og kun en apport, gå tilbake i rett linje og send dyret. Gjenta med økt avstand etter hvert til apporten som skal hentes.
Gå langsomt. Ta deg god tid. Ingenting som haster. Særlig for en såpass intens hund som Awa er det viktig at jeg tar meg tid og venner henne til at hun må være tålmodig og vente og vente. Og at det er jeg som bestemmer når det skal apporteres.
Synes det var hyggelig å høre at jeg har gjort mye riktig med Awa og at vi er på rett vei!
Awa var veldig flink jente. Vi trente litt på enkeltmarkering med økende avstand, fotgående, dirigering ut og bakover og sidedirigering. Awa greide seg altså bra, jeg har en del rusk å fikse på når det gjelder min egen oppførsel. Å være så tydelig som mulig for bikkja. Særlig gjelder det under fotgående. Å stoppe før jeg snur rundt, alltid. Gå, stopp, snu rundt, stopp, gå videre. La dette bli en vane slik at det blir lett for Awa å forholde seg til hvordan vi oppfører oss rundt foten.
Også når vi står og prater rundt en øvelse er det viktig å tenke på at dette er en del av treningen for Awa. Å sitte stille mens "de voksne" prater. Det er såklart veeldig kjedelig for henne, og hun prøver å snike seg til å gå noen skritt hit eller dit, eller blir veeeldig laaang labrador, eller også så piper hun litt. Piping kan vi overse foreløpig, litt snusing kan aksepteres men ikke for voldsomt, og det er ikke lov å forlate plassen ved siden av meg.
Nå skal jeg trene enda mer på jordene og i skauen for å virkelig hjernevaske dette med å gå på utsignal: Gå fot i rett linje til et sted som kan være lett gjenkjennelig for bikkja. Legg en, og kun en apport, gå tilbake i rett linje og send dyret. Gjenta med økt avstand etter hvert til apporten som skal hentes.
Gå langsomt. Ta deg god tid. Ingenting som haster. Særlig for en såpass intens hund som Awa er det viktig at jeg tar meg tid og venner henne til at hun må være tålmodig og vente og vente. Og at det er jeg som bestemmer når det skal apporteres.
Synes det var hyggelig å høre at jeg har gjort mye riktig med Awa og at vi er på rett vei!
onsdag 3. oktober 2012
På tur i høstskauen
Men før vi gikk tur, stoppa vi på en gressplen og trente litt stoppsignal og litt nærsøksignal. til slutt satte jeg sammen en liten øvelse der jeg sendte Awa bare 3-4 meter fra meg for å søke i et område, når hun hadde snust en liten stund og ikke fant noe, blåste jeg stopp, og dirigerte henne til venstre der hun tidligere også hadde funnet tennisballen. Det funket kjempefint! Lille snuppa stoppa så fint og så på meg, jeg sendte til venstre og hun farte avgårde til området som lå ca 10 meter unna henne og når jeg blåste søkesignal smalt hun nesa i bakken og fant ballen. Perfekt synes jeg.
Så var det tur der hun fikk løpe løs og bare kose seg, ispedd et par tre ganger hvor jeg blåste stopp og kastet ball til henne som belønning for at hun stoppa. Det vanskeligste med det er å greie å kaste langt nok når jeg stopper henne på litt avstand. Selv med ballkaster går det jo i hytt og gevær men vi fikk det til. Skal se om jeg kan skaffe meg en tennisracket og prøve å slå baller med den. For vi må få til å øve på stopp også på avstander over 10-12 meter!
Så var det tur der hun fikk løpe løs og bare kose seg, ispedd et par tre ganger hvor jeg blåste stopp og kastet ball til henne som belønning for at hun stoppa. Det vanskeligste med det er å greie å kaste langt nok når jeg stopper henne på litt avstand. Selv med ballkaster går det jo i hytt og gevær men vi fikk det til. Skal se om jeg kan skaffe meg en tennisracket og prøve å slå baller med den. For vi må få til å øve på stopp også på avstander over 10-12 meter!
Hun har en bandasje på venstre labb, etter en skade hun fikk på Næra, på den øverste lille puta hun har litt opp på beinet.
tirsdag 2. oktober 2012
tur på gressjorde
Fint vær og fin temperatur. Perfekt til å bare springe og snuse hit og dit synes Awa.
mandag 1. oktober 2012
Opp som en bjørn, ned som en skinnfell! B-prøve på Næra
Neida, vi fikk en 3. premie. Og det må vi tåle.
Det var ting vi ikke hadde trent på, og ting vi ikke hadde trent nok på, og så var vi litt uheldige i tillegg.
Awa er som alltid klar som et egg. Svært intens og strever med å holde raketten hun har innabords under kontroll. Jeg prøver å hjelpe henne med det så godt jeg kan....
Første markeringen var klokkeren! Rett ut og hente dummy. Bare en liten sving innom skytter og publikum før hun kom til meg.
Neste oppgave var en blind dirigering med skuddpåvirkning. Her kom både mangel på trening og uflaks inn i bilde. Det var et sant mirakel at denne dummyen kom inn, og dommeren var diplomatisk når han i dommerkritikken beskrev dirigeringsoppgaven som "omstendelig". Først måtte vi stå og vente lenge og vel på skytteren, for våpenet klikka. Awa var veldig opptatt av å se på henne og fikk med seg at de to tomme skuddene spratt ut fra våpenet når hun skifta skudd. Så skøyt hun og umiddelbart etterpå begynte hun å fikle med våpenet igjen. Det var vanskelig å få Awa til å fokusere på noe annet enn denne skytteren, men til slutt syntes jeg at jeg hadde greid å få henne til å se en annen vei. Men vi hadde jo aldri øvd på slike blinde utsendinger. I tillegg vår linja hennes mot området dumyen lå i, tvers gjennom en kvisthaug som lå som en sperre på veien ut til området. Awa skjønte ikke oppgaven og jeg bare sto der som en idiot og forsøkte å vifte med armen utover mot området. Hadde jeg hatt mot til det kunne jeg forsøkt å rope "stopp" til henne og så sendt bakover. Kanskje hadde hun skjønt det, men jeg tviler. Til slutt søkte lille Awa utover og når hun var i rette området blåste jeg søkesignal, og så kom hun med dummy.
Neste oppgave var en ny markering. Skytteren sto først på feil sted og måtte flytte på seg. Så kom skudd og markeringen. Awa sprang ut, men bomma litt på den. Og plutselig var det som om noe skremte henne der ute. hun fant dummyen men gikk bort til skytteren og liksom søkte tilflukt der... merkelig. Jeg ropte på henne og hun kom og leverte. Så gikk vi videre til feltsøk. Og jeg må jo bare tilstå at vi ikke har trent på det. Så det er jo også min skyld at hun ikke blir så systematisk som hun burde være. Hun løper villig ut gang på gang, men henger seg litt opp i området på høyre side av en sti. Og når jeg forsøker å få henne til å søke mot venstre så forsvinner hun langt bakover og blir faktisk borte for meg! Jeg tror rett og slett hun dro tilbake til der hun ble skremt for å undersøke saken igejn. Og det er helt greit for meg. Til slutt fikk jeg inn 4 dummyer. Hun er veldig ivrig og ikke vond å be, hun må bare få lært å være mer systematisk.
Så var det vannapport. Awa som vanlig veeeldig interessert, og her er det stor fare for at raketten tjuvstarter men hun holder seg i bikkjeskinnet med nød og neppe. Ut på mitt signal og en fin liten svømmetur. Markerte helt perfekt. MEN hun stopper og rister seg før hun kommer til meg med apporten. På neste på vannet markerte hun også strålende og svømmer sikkert ut og henter apporten. Flotte grep på alle apportene sine har hun! Men denne gangen stopper hun og legger ned apporten og rister seg. Det er en skam, og vi må trene masse på at det ikke er lov! Tror jeg må trene slik at hvis hun slipper den så tar jeg den og hun går rett i bilen og ferdig med det!
Og så var vi ferdige for denne gang.
Det var 25 som deltok på prøven i BK.
1. premie fikk 3 stk
2. premie fikk 8 stk
3. premie fikk 7 stk
0/stryk fikk 7 stk
Det ble altså en 3. premie og jeg synes dommeren var mild. Jeg tror han likte Awa veldig godt, og syntes nok litt synd på henne som hadde fått en så uerfaren og kanskje litt klønete eier. For i helhetsinntrykket på dommerskjema skriver han til slutt: en hund som kan gå langt med riktig trening. Et tydelig spark bak til eieren altså. Og jeg tar hintet for å si det sånn!! Jeg skal ta kontakt med Erling Skotner og se om ikke jeg kan få noen gode treningsråd der. Og så jobber vi på videre.
Det var ting vi ikke hadde trent på, og ting vi ikke hadde trent nok på, og så var vi litt uheldige i tillegg.
Awa er som alltid klar som et egg. Svært intens og strever med å holde raketten hun har innabords under kontroll. Jeg prøver å hjelpe henne med det så godt jeg kan....
Første markeringen var klokkeren! Rett ut og hente dummy. Bare en liten sving innom skytter og publikum før hun kom til meg.
Neste oppgave var en blind dirigering med skuddpåvirkning. Her kom både mangel på trening og uflaks inn i bilde. Det var et sant mirakel at denne dummyen kom inn, og dommeren var diplomatisk når han i dommerkritikken beskrev dirigeringsoppgaven som "omstendelig". Først måtte vi stå og vente lenge og vel på skytteren, for våpenet klikka. Awa var veldig opptatt av å se på henne og fikk med seg at de to tomme skuddene spratt ut fra våpenet når hun skifta skudd. Så skøyt hun og umiddelbart etterpå begynte hun å fikle med våpenet igjen. Det var vanskelig å få Awa til å fokusere på noe annet enn denne skytteren, men til slutt syntes jeg at jeg hadde greid å få henne til å se en annen vei. Men vi hadde jo aldri øvd på slike blinde utsendinger. I tillegg vår linja hennes mot området dumyen lå i, tvers gjennom en kvisthaug som lå som en sperre på veien ut til området. Awa skjønte ikke oppgaven og jeg bare sto der som en idiot og forsøkte å vifte med armen utover mot området. Hadde jeg hatt mot til det kunne jeg forsøkt å rope "stopp" til henne og så sendt bakover. Kanskje hadde hun skjønt det, men jeg tviler. Til slutt søkte lille Awa utover og når hun var i rette området blåste jeg søkesignal, og så kom hun med dummy.
Neste oppgave var en ny markering. Skytteren sto først på feil sted og måtte flytte på seg. Så kom skudd og markeringen. Awa sprang ut, men bomma litt på den. Og plutselig var det som om noe skremte henne der ute. hun fant dummyen men gikk bort til skytteren og liksom søkte tilflukt der... merkelig. Jeg ropte på henne og hun kom og leverte. Så gikk vi videre til feltsøk. Og jeg må jo bare tilstå at vi ikke har trent på det. Så det er jo også min skyld at hun ikke blir så systematisk som hun burde være. Hun løper villig ut gang på gang, men henger seg litt opp i området på høyre side av en sti. Og når jeg forsøker å få henne til å søke mot venstre så forsvinner hun langt bakover og blir faktisk borte for meg! Jeg tror rett og slett hun dro tilbake til der hun ble skremt for å undersøke saken igejn. Og det er helt greit for meg. Til slutt fikk jeg inn 4 dummyer. Hun er veldig ivrig og ikke vond å be, hun må bare få lært å være mer systematisk.
Så var det vannapport. Awa som vanlig veeeldig interessert, og her er det stor fare for at raketten tjuvstarter men hun holder seg i bikkjeskinnet med nød og neppe. Ut på mitt signal og en fin liten svømmetur. Markerte helt perfekt. MEN hun stopper og rister seg før hun kommer til meg med apporten. På neste på vannet markerte hun også strålende og svømmer sikkert ut og henter apporten. Flotte grep på alle apportene sine har hun! Men denne gangen stopper hun og legger ned apporten og rister seg. Det er en skam, og vi må trene masse på at det ikke er lov! Tror jeg må trene slik at hvis hun slipper den så tar jeg den og hun går rett i bilen og ferdig med det!
Og så var vi ferdige for denne gang.
Det var 25 som deltok på prøven i BK.
1. premie fikk 3 stk
2. premie fikk 8 stk
3. premie fikk 7 stk
0/stryk fikk 7 stk
Det ble altså en 3. premie og jeg synes dommeren var mild. Jeg tror han likte Awa veldig godt, og syntes nok litt synd på henne som hadde fått en så uerfaren og kanskje litt klønete eier. For i helhetsinntrykket på dommerskjema skriver han til slutt: en hund som kan gå langt med riktig trening. Et tydelig spark bak til eieren altså. Og jeg tar hintet for å si det sånn!! Jeg skal ta kontakt med Erling Skotner og se om ikke jeg kan få noen gode treningsråd der. Og så jobber vi på videre.
onsdag 26. september 2012
Apportering i vann
Ny øving med apportering fra vann. Det var pøsregn, så da passet det godt å trene på vann tenkte jeg. Det var ganske lavvann i fjorden denne dagen, så det ble ikke så veldig mye svømming (på bikkja) men våt ble hun iallefall. Hadde jeg kastet bedre kunne det vel blitt mer svømming også. Synes hun er blitt veldig flink til å løpe tilbake til meg før hun rister seg, men det skal ikke mye til før hun velger å slippe dummy og riste seg. Jeg fyer henne på det, på denne skuffede nedslåtte måten og forsøker å overbevis med hvor glad jeg blir når hun kommer helt inn til meg. Men prøver jeg å strekke strikken ved at hun skal stå eller sitte litt før jeg tar dummyen så slipper hun.
Men alt i alt går det mye bedre, hun løp et godt strekke fra vannet, over tang og sand, opp noen steiner og over en smal betongstripe og fram til meg. Så det kommer seg.
Ellers er det jeg som må bli bedre på å ta imot også. Jeg er fælt klønete i å ta imot! Øve øve øve, dette må jeg bli bedre på!
Men alt i alt går det mye bedre, hun løp et godt strekke fra vannet, over tang og sand, opp noen steiner og over en smal betongstripe og fram til meg. Så det kommer seg.
Ellers er det jeg som må bli bedre på å ta imot også. Jeg er fælt klønete i å ta imot! Øve øve øve, dette må jeg bli bedre på!
Apportering på jorde
Trente litt på kordet her om dagen. Det var nyslått gressjorde, traktoregga lå fortsatt spredd utover. Jeg brukte de nye dummyene. De er skikkelig fine og gode og faste, ihvertfall foreløpig. Awa var i slaget og henta fint alt jeg kasta til henne. Eneste trøbbelet var et brenneslekratt. Hun vegrer seg for å gå der, og det kan kanskje komme av at hun har brent seg litt på brennesler i hagen, når tennisballen har havnet feil. Jeg skal passe på å finne kratt til henne uten brennesler seinere, så hun ikke får den vanen gå rundt istedenfor å gå rett på nedslagstedet.
Jeg hadde mange utsendelser til område i kanten av jorde der det var en treklynge som skilte seg godt ut og derfor lett for henne å finne igjen. Siste utsendinga dit var nok på over 100 meter. Jeg vekslet på å sende ut fra venstresiden min og på bakover-signal.
Siste utsendinga var mot et hvitt traktoregg jeg hadde sendt på tidligere. Avstand rundt 70-80 meter. Frøkna løp uten å nøle rett på og henta dummy. Veldig flink!
Jeg prøvde meg også på en enkel stopp med sidedirigering. Stopp med vokal kommando, for fløyta var ikke med.... hun stoppa ikke på første, så jeg trente litt kjapt med stopp, og så gjorde vi øvelsen igjen, løp mot meg, jeg ropte stopp, hun stoppet og jeg sendte mot venstre og en dummy som lå ved en hvit høyball. Funka veldig bra.
Jeg hadde mange utsendelser til område i kanten av jorde der det var en treklynge som skilte seg godt ut og derfor lett for henne å finne igjen. Siste utsendinga dit var nok på over 100 meter. Jeg vekslet på å sende ut fra venstresiden min og på bakover-signal.
Siste utsendinga var mot et hvitt traktoregg jeg hadde sendt på tidligere. Avstand rundt 70-80 meter. Frøkna løp uten å nøle rett på og henta dummy. Veldig flink!
Jeg prøvde meg også på en enkel stopp med sidedirigering. Stopp med vokal kommando, for fløyta var ikke med.... hun stoppa ikke på første, så jeg trente litt kjapt med stopp, og så gjorde vi øvelsen igjen, løp mot meg, jeg ropte stopp, hun stoppet og jeg sendte mot venstre og en dummy som lå ved en hvit høyball. Funka veldig bra.
mandag 24. september 2012
Nye dummyer er i hus!
Nye fine dummyer er kommet i hus. De er større og fastere i fisken enn de jeg har fra før. Jeg har 6 stk på 500g og 2 på 1 kg.
Awa synes de er fine.
Idag skal vi ut å trene markering med økende avstand + varierende terreng.
Det er noe dritt at det blir så mørkt så fort nå!
Awa synes de er fine.
Idag skal vi ut å trene markering med økende avstand + varierende terreng.
Det er noe dritt at det blir så mørkt så fort nå!
fredag 21. september 2012
Jaktprøve/B-prøve i klasse BK i Andebu 15. september
Så har vi vært på vår aller første jaktprøve Awa og jeg. Det var veldig spennende, og jeg kjente at denne gangen var jeg ikke like avslappet som på workingtestene.
I dagene før prøva øvde vi oss litt:
Jeg hadde på forhånd regnet med at det ville bli apportering fra vann, og fant ut at det ville være smart å se hvordan Awa ville takle den oppgaven. Hun har ikke vært så mye i vann, men jeg vet at hun kan svømme, selvom det har vært litt plasking i starten. På onsdagen dro vi til vannet på Håsken og testa litt. Awa synes at kanten på myra mot vannet er ekkel, men plask i vannet med dummy fikk henne til resolutt å kaste seg i vannet med alle fire beina med et plask. Hun henta dummyen, men det første hun gjorde etter å ha kavet seg opp var å slippe dummy og riste seg. Akkurat, ja! Her har vi et problem! Jeg kasta ut igjen og bikkja etter. Når hun gjorde det samme igjen, tok jeg tak i henne og sa med veldig skuffet og liksom litt forbauset stemme at dette var veldig feil og fy å meg hva gjør du! Jeg tok opp dummyen og gav til henne og gikk et par skritt bakover. Når jeg fikk den så var jeg glad og hun fikk godbit. Så heiv jeg en dummy innover på land. Hun fikk hente den og leverte fint i hånd. Ny dummy på vann, hun gikk et par skritt men slapp og rista seg. Jeg på med stemmen igjen, å fysj og fy sånn gjør vi ikke detta var skiggelig dumt og fya meg sånn liker vi ikke..... Nytt kast ut i vannet, Awa uti og kom tilbake. Jeg på med godstemmen rett før hun klatrer opp, og der fanget jeg henne en meter fra vannkanten før hun rakk å slippe eller å riste seg. Å da var det julekvelden selvfølgelig. Masse ros og godteri. Nytt kast inn på land, hente og avlevere og masse ros. Så på vann igjen. Litt fot mot høyre og venstre. Rett og slett litt lydighet, for vannet har en sterk dragningskraft! Og så fikk hun hente. Gikk bra denne gangen også, uten å slippe og uten å riste seg. Nytt kast igjen på vann, øke avstanden til vannkanten, denne gangen slapp hun og ristet seg. Jeg på med fysj og fy og nei hva gjøøøør du? Om igjen på vann, samme avstand og nå gikk det bra igjen. Siste var på avstand rundt 4 meter og det gikk bra. Da sluttet vi for den dagen.
På torsdag trente vi på vann igjen, denne gangen på Rørestrand. Her er det mer behagelig å gå uti og det er sand, ihvertfall i vannkanten. Første forsøk slapp og rista hun seg som på onsdag, men det gikk fort veldig mye bedre. Jeg gikk litt fot før hun fikk hente og hadde så mye kontroll som mulig. Ti slutt kunne hun løpe 5-6 meter for å avlevere før hun ristet seg.
Siste øving hadde vi på fredagen. Da stoppa vi i Åsgårdstrand på vei hjem fra jobben. Og denne dagen gikk det veldig bra. Lengste avstanden var vel en 7 meter, både på utsending og transport tilbake til meg. Flink jente.
Så var det selve prøva. Den gikk på Håsken.
Vi startet med å gå fri ved fot ca 20 meter. der fikk vi beskjed om å stoppe. Her skulle vi få en markering på høyre side, men kaster og skytter var ikke på plass og dommer måtte kalle på dem for at de skulle bevege seg inn i terrenget, og det samme med de som skulle kaste og skyte på venstre side. Awa ble veldig tent da hun så folka bevege seg inne i området, men holdt seg til meg.
Markeringa på høyre side gikk veldig bra. Hun markerte bra, gikk rett på området og søkte kort og effektivt, og tilbake til meg. Hun løp forbi skytter og kaster på vei tilbake og med min erfaring med henne så blåste jeg kort i fløyta for å safe der.
Så var det nye 20 meter fri ved fot og stopp med retning ut mot myra på venstre side. Der fikk vi en markering som vi ikke skulle hente. Awa var nå rimelig høyt oppe og satt litt for langt foran meg og var helt klar for å hente denne. Jeg tenkte som så, at sier jeg noe til henne nå, så flyr hun, så jeg sa ingenting men satte høyre foten fram og litt foran henne og presset henne til å vike for mitt venstre bein og dermed flytte seg med meg rundt 180 grader og så gikk vi til posten for vannmarkering.
Den første skulle havne i vannkanten, men det gjorde den ikke, den landet et par meter uti vannet. Awa ble sendt og fløy i rett linje mot markeringa, uten å løpe rundt en trepall som lå i myra. Jeg var redd hun skulle knekke et bein der hun tråkla labbene mellom treplankene i den farta hennes. Heldigvis gikk det bra! Hun plaska rett ut i vannet, henta dummyen og løp i en bue til høyre og til meg. Her brukte jeg stemmen og heia på henne som jeg hadde gjort når vi øvde oss. Og hun kom helt inn uten å riste seg eller å slippe dummyen. Men jeg tror jeg slapp den.... Jeg må jammen øve meg på å ta imot litt mer effektivt sjøl!
Neste på vann var mer rett ut for oss og litt lenger uti. Awa måtte spring i myra, prøvde å hoppe over til den lille landtunga som buet seg utover, men plaska i vannet, kavet seg opp, og videre mot vannkanten, der sjekket hun kort opp beste mulighet for å komme uti, sjekka hvor dummyen lå (jeg trodde hun hadde mista den!) og heiv seg uti igjen. Og svømte så fint mot dummyen atte! Kom fint inn til meg også, jeg ropte og heia på henne igjen, jeg, for sikkerhets skyld!
Så var det minnesmarkeringen som skulle inn ved utsignal. Awa var tent hun, og beina ut på signal, løp forbi en halv meter og bråsnudde, greip tak i dummyen og beina tilbake til meg. Flotters!
Siste post var feltsøk. Dette har vi ikke trent noe særlig på, for jeg vil ikke at hun skal få så gæli søksmønster. Vi fikk anvist søkeområde, og det lå mange dummyer i vannkanten gitt! Her er jeg glad for at Awa ikke på død og liv MÅ bade. Jeg gjorde enkelt tegn til henne og sendte henne avgårde for å finne. Raskt fant hun en og kom inn. Jeg sendte på nytt, hun gikk utover mot vannet, stoppet og kikket på meg, jeg ga håndtegn innover mot feltet og hun gikk fint i retningen, og fant ny dummy. Alle fire dummyer kom fort og effektivt inn, og så var vi ferdige.
Og det holdt til en 1. premie! Fantastisk, og så stolt jeg er av lille frøkna!
Her er dommernes kommentarer:
Søk: Søker selvstendig, kommer raskt inn på hele området.
Fart og utholdenhet: God fart prøven igjennom.
Nese: Anvender nesen veldig bra.
Markeringsevne: Markerer og husker alle sine markeringer veldig bra, henter inn raskt.
Skuddreaksjon: OK
Allmen oppførsel: OK
Apporteringslyst: God apporteringslyst.
Apportgrep: Har godt grep på sine dummyer.
Svømmesett og arb. vilje i vann: God svømmer.
Samarbeidsvilje: Samarbeider godt med fører.
Sammenfattende kritikk: En liten glad hund som løser alle sine oppgaver bra, fører oppfører seg rolig, har god kontakt med sin hund.
Dommere var Lars Mertz og Bent Müller fra Danmark.
I dagene før prøva øvde vi oss litt:
Jeg hadde på forhånd regnet med at det ville bli apportering fra vann, og fant ut at det ville være smart å se hvordan Awa ville takle den oppgaven. Hun har ikke vært så mye i vann, men jeg vet at hun kan svømme, selvom det har vært litt plasking i starten. På onsdagen dro vi til vannet på Håsken og testa litt. Awa synes at kanten på myra mot vannet er ekkel, men plask i vannet med dummy fikk henne til resolutt å kaste seg i vannet med alle fire beina med et plask. Hun henta dummyen, men det første hun gjorde etter å ha kavet seg opp var å slippe dummy og riste seg. Akkurat, ja! Her har vi et problem! Jeg kasta ut igjen og bikkja etter. Når hun gjorde det samme igjen, tok jeg tak i henne og sa med veldig skuffet og liksom litt forbauset stemme at dette var veldig feil og fy å meg hva gjør du! Jeg tok opp dummyen og gav til henne og gikk et par skritt bakover. Når jeg fikk den så var jeg glad og hun fikk godbit. Så heiv jeg en dummy innover på land. Hun fikk hente den og leverte fint i hånd. Ny dummy på vann, hun gikk et par skritt men slapp og rista seg. Jeg på med stemmen igjen, å fysj og fy sånn gjør vi ikke detta var skiggelig dumt og fya meg sånn liker vi ikke..... Nytt kast ut i vannet, Awa uti og kom tilbake. Jeg på med godstemmen rett før hun klatrer opp, og der fanget jeg henne en meter fra vannkanten før hun rakk å slippe eller å riste seg. Å da var det julekvelden selvfølgelig. Masse ros og godteri. Nytt kast inn på land, hente og avlevere og masse ros. Så på vann igjen. Litt fot mot høyre og venstre. Rett og slett litt lydighet, for vannet har en sterk dragningskraft! Og så fikk hun hente. Gikk bra denne gangen også, uten å slippe og uten å riste seg. Nytt kast igjen på vann, øke avstanden til vannkanten, denne gangen slapp hun og ristet seg. Jeg på med fysj og fy og nei hva gjøøøør du? Om igjen på vann, samme avstand og nå gikk det bra igjen. Siste var på avstand rundt 4 meter og det gikk bra. Da sluttet vi for den dagen.
På torsdag trente vi på vann igjen, denne gangen på Rørestrand. Her er det mer behagelig å gå uti og det er sand, ihvertfall i vannkanten. Første forsøk slapp og rista hun seg som på onsdag, men det gikk fort veldig mye bedre. Jeg gikk litt fot før hun fikk hente og hadde så mye kontroll som mulig. Ti slutt kunne hun løpe 5-6 meter for å avlevere før hun ristet seg.
Siste øving hadde vi på fredagen. Da stoppa vi i Åsgårdstrand på vei hjem fra jobben. Og denne dagen gikk det veldig bra. Lengste avstanden var vel en 7 meter, både på utsending og transport tilbake til meg. Flink jente.
Så var det selve prøva. Den gikk på Håsken.
Vi startet med å gå fri ved fot ca 20 meter. der fikk vi beskjed om å stoppe. Her skulle vi få en markering på høyre side, men kaster og skytter var ikke på plass og dommer måtte kalle på dem for at de skulle bevege seg inn i terrenget, og det samme med de som skulle kaste og skyte på venstre side. Awa ble veldig tent da hun så folka bevege seg inne i området, men holdt seg til meg.
Markeringa på høyre side gikk veldig bra. Hun markerte bra, gikk rett på området og søkte kort og effektivt, og tilbake til meg. Hun løp forbi skytter og kaster på vei tilbake og med min erfaring med henne så blåste jeg kort i fløyta for å safe der.
Så var det nye 20 meter fri ved fot og stopp med retning ut mot myra på venstre side. Der fikk vi en markering som vi ikke skulle hente. Awa var nå rimelig høyt oppe og satt litt for langt foran meg og var helt klar for å hente denne. Jeg tenkte som så, at sier jeg noe til henne nå, så flyr hun, så jeg sa ingenting men satte høyre foten fram og litt foran henne og presset henne til å vike for mitt venstre bein og dermed flytte seg med meg rundt 180 grader og så gikk vi til posten for vannmarkering.
Den første skulle havne i vannkanten, men det gjorde den ikke, den landet et par meter uti vannet. Awa ble sendt og fløy i rett linje mot markeringa, uten å løpe rundt en trepall som lå i myra. Jeg var redd hun skulle knekke et bein der hun tråkla labbene mellom treplankene i den farta hennes. Heldigvis gikk det bra! Hun plaska rett ut i vannet, henta dummyen og løp i en bue til høyre og til meg. Her brukte jeg stemmen og heia på henne som jeg hadde gjort når vi øvde oss. Og hun kom helt inn uten å riste seg eller å slippe dummyen. Men jeg tror jeg slapp den.... Jeg må jammen øve meg på å ta imot litt mer effektivt sjøl!
Neste på vann var mer rett ut for oss og litt lenger uti. Awa måtte spring i myra, prøvde å hoppe over til den lille landtunga som buet seg utover, men plaska i vannet, kavet seg opp, og videre mot vannkanten, der sjekket hun kort opp beste mulighet for å komme uti, sjekka hvor dummyen lå (jeg trodde hun hadde mista den!) og heiv seg uti igjen. Og svømte så fint mot dummyen atte! Kom fint inn til meg også, jeg ropte og heia på henne igjen, jeg, for sikkerhets skyld!
Så var det minnesmarkeringen som skulle inn ved utsignal. Awa var tent hun, og beina ut på signal, løp forbi en halv meter og bråsnudde, greip tak i dummyen og beina tilbake til meg. Flotters!
Siste post var feltsøk. Dette har vi ikke trent noe særlig på, for jeg vil ikke at hun skal få så gæli søksmønster. Vi fikk anvist søkeområde, og det lå mange dummyer i vannkanten gitt! Her er jeg glad for at Awa ikke på død og liv MÅ bade. Jeg gjorde enkelt tegn til henne og sendte henne avgårde for å finne. Raskt fant hun en og kom inn. Jeg sendte på nytt, hun gikk utover mot vannet, stoppet og kikket på meg, jeg ga håndtegn innover mot feltet og hun gikk fint i retningen, og fant ny dummy. Alle fire dummyer kom fort og effektivt inn, og så var vi ferdige.
Og det holdt til en 1. premie! Fantastisk, og så stolt jeg er av lille frøkna!
Her er dommernes kommentarer:
Søk: Søker selvstendig, kommer raskt inn på hele området.
Fart og utholdenhet: God fart prøven igjennom.
Nese: Anvender nesen veldig bra.
Markeringsevne: Markerer og husker alle sine markeringer veldig bra, henter inn raskt.
Skuddreaksjon: OK
Allmen oppførsel: OK
Apporteringslyst: God apporteringslyst.
Apportgrep: Har godt grep på sine dummyer.
Svømmesett og arb. vilje i vann: God svømmer.
Samarbeidsvilje: Samarbeider godt med fører.
Sammenfattende kritikk: En liten glad hund som løser alle sine oppgaver bra, fører oppfører seg rolig, har god kontakt med sin hund.
Dommere var Lars Mertz og Bent Müller fra Danmark.
mandag 17. september 2012
Mesterskapshelgen 2012
Ja, altså, jeg tenkte ikke på at det betydde NM - Norgesmesterskap. Det høres mye mer skummelt ut da. Men uansett så hadde jeg meldt på Awa og meg på dette, med håp om at vi skulle lære litt og møte hyggelige folk og bli inspirert. Og i så måte fikk jeg helt rett.
Vi deltok i Unghundmesterskapet, som var lagt opp med 3 poster i første grunnomgang og 3 poster i annen grunnomgang hvis du var flink og holdt deg unna nullene i første.
Vår første post var post nr. 2. Og mens vi venta på vår tur ble jeg klar over at det var ved/i vann. Og da senket jeg skuldrene helt får jeg si, for apportering i vann hadde vi ikke gjort før. Dermed visste jeg at her får vi bare prøve og se hva som skjer! Vi kom bort til dommer Erling Skotner som sto på kanten av en skrent som gikk dypt og langt ned mot et lite vannhull med siv i midten. På signal gikk skuddet og dummyen ble kastet i vannet. Jeg sendte Awa og hun styrtet i full fart ned til vannet, plasket uti, det var ikke dypt så hun trengte ikke svømme. Hun holdt litt mot venstre i vannet, rettet så mot høyre og sivet, fikk fert av dummyen og fant den, grep fint tak og opp av vannet med lille Awa. Og så løp hun glad og fornøyd bort til skytteren og kasteren for å vise fram den fine dummyen der. Jeg fløytet på henne og hun sprang videre opp mot meg, men halvveis opp bakken stoppet hun, med dummyen i kjeften og glante mot venstre. Jeg tror hun hørte skudd fra post 3 og ville se om det var noe hun skulle ha med seg. Jeg ropte og til slutt kom hun endelig inn til meg med dummyen. Puh! Denne posten fikk vi 14 poeng på.
Min andre post var Post nr. 3. Her var oppgaven en enkelt markering på en brei sti mellom bjerkeskog. Avstanden var ikke så stor. Skudd og kast og Awa fikk løpe. Her var hun ikke så flink til å markere. Hun sprang for vidt og bredt og det så litt tilfeldig ut. Men hun fant til slutt da. Og fikk 16 poeng for jobben.
Min siste post var post nr. 1. Her var dommeren Keith Mathews fra Irland. Først skulle vi gå ca. 20 meter fri ved foten og det var da ikke lov til å så mye som bevege hånda mot hunden eller så noe til den på denne strekka, da ville det bli null poeng! Så fikk vi lov til å kommandere sitt før skudd og kast. Awa gikk som ei prinsesse perfekt ved siden. Så hun gjorde en god jobb der! Oppgaven gikk så ut på å hente en enkelt markering på ganske så lang avstand, det kan ha vært rundt 70-80 meter. Bikkja måtte løpe gjennom først en liten vanndam og så gjennom en større vanndam, opp en slak slak skråning mot en slette. Dummyen landa midt på sletta, jeg sendte Awa og hun sprang som et prosjektil ut i første og andre vann, rett opp mot sletta, jobbet fint i området og fant dummy og styrtet tilbake mot meg, rett gjennom det borterste vannet på vei mot nærmeste vanndam, så stopper hun, da. Slipper dummyen før jeg får sukk for meg og rister seg. Så tar hun dummyen igjen og springer siste strekka til meg og avleverer. Å fillern så dumt! for hun hadde gjort så forbaska nydelig arbeid fram til slippet! Strake veien ut og strake veien tilbake over vannet. Ikke antydning til å prøve å finne en vei rundt vannet, som jeg så flere andre hunder gjøre. Men dummy på bakken betyr 0 poeng det, og dermed fikk vi ikke lov til å fortsette til neste runde.
Men det var moro så lenge det varte! Og det var fullt av hyggelige folk over allt, og snille og for det aller meste veloppdragne bikkjer over alt. Noen var bare så imponerende lydige og stille og rolige. Lille Awa hadde litt lopper i blodet hun og syntes det var vanskelig å gå pent ved siden av meg når det var så masse folk og bikkjer rundt om kring. Men hun greide faktisk å stå avlappa i nærheten av vannet under premieutdelinga på søndag. Da var hun nok ganske sliten.
Siden vi røyk ut så fort hadde jeg god anledning til å se på de andre sine poster, og til å bli inspirert til å trene mer og mer og mer. Det ser bare så morsomt ut for de viderekomne, og semi og finaleomgangene var virkelig spennende å se på. Vi melder oss på til neste år tror jeg nok, selv om det nok er litt tidlig for å gjøre det veldig bra, så er det artig å prøve seg!
Vi deltok i Unghundmesterskapet, som var lagt opp med 3 poster i første grunnomgang og 3 poster i annen grunnomgang hvis du var flink og holdt deg unna nullene i første.
Vår første post var post nr. 2. Og mens vi venta på vår tur ble jeg klar over at det var ved/i vann. Og da senket jeg skuldrene helt får jeg si, for apportering i vann hadde vi ikke gjort før. Dermed visste jeg at her får vi bare prøve og se hva som skjer! Vi kom bort til dommer Erling Skotner som sto på kanten av en skrent som gikk dypt og langt ned mot et lite vannhull med siv i midten. På signal gikk skuddet og dummyen ble kastet i vannet. Jeg sendte Awa og hun styrtet i full fart ned til vannet, plasket uti, det var ikke dypt så hun trengte ikke svømme. Hun holdt litt mot venstre i vannet, rettet så mot høyre og sivet, fikk fert av dummyen og fant den, grep fint tak og opp av vannet med lille Awa. Og så løp hun glad og fornøyd bort til skytteren og kasteren for å vise fram den fine dummyen der. Jeg fløytet på henne og hun sprang videre opp mot meg, men halvveis opp bakken stoppet hun, med dummyen i kjeften og glante mot venstre. Jeg tror hun hørte skudd fra post 3 og ville se om det var noe hun skulle ha med seg. Jeg ropte og til slutt kom hun endelig inn til meg med dummyen. Puh! Denne posten fikk vi 14 poeng på.
Min andre post var Post nr. 3. Her var oppgaven en enkelt markering på en brei sti mellom bjerkeskog. Avstanden var ikke så stor. Skudd og kast og Awa fikk løpe. Her var hun ikke så flink til å markere. Hun sprang for vidt og bredt og det så litt tilfeldig ut. Men hun fant til slutt da. Og fikk 16 poeng for jobben.
Min siste post var post nr. 1. Her var dommeren Keith Mathews fra Irland. Først skulle vi gå ca. 20 meter fri ved foten og det var da ikke lov til å så mye som bevege hånda mot hunden eller så noe til den på denne strekka, da ville det bli null poeng! Så fikk vi lov til å kommandere sitt før skudd og kast. Awa gikk som ei prinsesse perfekt ved siden. Så hun gjorde en god jobb der! Oppgaven gikk så ut på å hente en enkelt markering på ganske så lang avstand, det kan ha vært rundt 70-80 meter. Bikkja måtte løpe gjennom først en liten vanndam og så gjennom en større vanndam, opp en slak slak skråning mot en slette. Dummyen landa midt på sletta, jeg sendte Awa og hun sprang som et prosjektil ut i første og andre vann, rett opp mot sletta, jobbet fint i området og fant dummy og styrtet tilbake mot meg, rett gjennom det borterste vannet på vei mot nærmeste vanndam, så stopper hun, da. Slipper dummyen før jeg får sukk for meg og rister seg. Så tar hun dummyen igjen og springer siste strekka til meg og avleverer. Å fillern så dumt! for hun hadde gjort så forbaska nydelig arbeid fram til slippet! Strake veien ut og strake veien tilbake over vannet. Ikke antydning til å prøve å finne en vei rundt vannet, som jeg så flere andre hunder gjøre. Men dummy på bakken betyr 0 poeng det, og dermed fikk vi ikke lov til å fortsette til neste runde.
Men det var moro så lenge det varte! Og det var fullt av hyggelige folk over allt, og snille og for det aller meste veloppdragne bikkjer over alt. Noen var bare så imponerende lydige og stille og rolige. Lille Awa hadde litt lopper i blodet hun og syntes det var vanskelig å gå pent ved siden av meg når det var så masse folk og bikkjer rundt om kring. Men hun greide faktisk å stå avlappa i nærheten av vannet under premieutdelinga på søndag. Da var hun nok ganske sliten.
Siden vi røyk ut så fort hadde jeg god anledning til å se på de andre sine poster, og til å bli inspirert til å trene mer og mer og mer. Det ser bare så morsomt ut for de viderekomne, og semi og finaleomgangene var virkelig spennende å se på. Vi melder oss på til neste år tror jeg nok, selv om det nok er litt tidlig for å gjøre det veldig bra, så er det artig å prøve seg!
Working test
For en som er så ny i dette med retriever jakt er det fint å få litt trening med prøver. Jeg og Awa har deltatt på to working tester, den første her i Vestfold, i Andebu og den andre rett og slett på NM utenfor Oslo. Greit å bare kaste seg ut i det liksom...
Testen i Andebu var på 4 poster. Først en markering som var ganske nærme men hvor nedslaget ikke var direkte synlig. Awa måtte løpe et kort strekke på stubb-jorde før hun kunne springe ned skråningen med høyt gress der dummyen falt. Hun kom fint inn med den, men jeg blåste i fløyta for å sikre at hun kom inn. (18 poeng) Dommer: Chalotte Skotner
Neste post var feltsøk. Kort avstand til søkeområde, som var glissen barskog ved kanten av jorde. Awa ville veldig gjerne løpe til høyre og opp skråninga. Jeg stoppet henne med å rope nei og fikk henne inn i området igjen. Her kunne jeg ha vært mer elegant i handlingen: et nei høres ikke bra ut. Bedre med fløyte stopp og dirigering til riktig område. Så fløyta må komme på plass snarest!
(16 poeng) Charlotte Skotner
Neste post var en markering som egentlig ikke var så lang, men som bikkja måtte løpe ned enliten bakke og så opp på en kul og så ned så vidt på andre siden av kulen for å finne dummy. Det var visst vanskelig for Awa. Hun stoppet for tidlig og begynte å søke, og gikk også for vidt i søket sitt: nedover til høyre og nærmere meg igjen, før hun endelig gikk i riktig retning og til slutt fant dummyen. (14 poeng) Dommer: Csaba Karai
Neste post var 180 grader i forhold til forrige post. Enmarkering nær bringebærkratt rett før skogkanten. Deretter å sende tilbake på utsending til samme område. Awa markerte dårlig her også og løp helt feil og for stort. Brukte for lang tid. Men fant til slutt apporten og kom inn med den. Utsendingen gikk noe bedre. Hun løp fint ut men bomma litt på hvor dummyen lå. Det ble litt for stort søk her også, selv om jeg prøvde å blåse søkesignal når hun var i rette område. Til slutt kom hun inn. (12 poeng) Dommer: Csaba Karai
I og med at vi ikke fikk null på noen post fikk vi også lov til å bli med på en siste post nr 5. Det var en enkelt markering, ikke så langt unna, og den markerte lille Awa helt fint, men så slapp hun dummyen foran meg. Huttetu, det er jo ikke bra!
Generellt kan jeg si at avleveringene ikke var bra. Hun har en tendens til å ville løpe til skytter og kaster, og også å ville gå til høyre forbi meg heller enn å komme rett inn til meg. Inne hos meg er hun for rask, har ikke ro med dummyen, noe som stresser meg opp så jeg blir rask til å skulle gripe tak i den før hun slipper og dermed slipper hun vel enda raskere.... en vond spiral vi må komme ut av. Jeg må se å behandle henne og apportene på samme måte som jeg har gjort med de andre bikkjene, der har det aldri vært noe problem med avlevering av apporter!
Vi kom til slutt på 6. plass, og jeg er fornøyd med det, jeg.
Testen i Andebu var på 4 poster. Først en markering som var ganske nærme men hvor nedslaget ikke var direkte synlig. Awa måtte løpe et kort strekke på stubb-jorde før hun kunne springe ned skråningen med høyt gress der dummyen falt. Hun kom fint inn med den, men jeg blåste i fløyta for å sikre at hun kom inn. (18 poeng) Dommer: Chalotte Skotner
Neste post var feltsøk. Kort avstand til søkeområde, som var glissen barskog ved kanten av jorde. Awa ville veldig gjerne løpe til høyre og opp skråninga. Jeg stoppet henne med å rope nei og fikk henne inn i området igjen. Her kunne jeg ha vært mer elegant i handlingen: et nei høres ikke bra ut. Bedre med fløyte stopp og dirigering til riktig område. Så fløyta må komme på plass snarest!
(16 poeng) Charlotte Skotner
Neste post var en markering som egentlig ikke var så lang, men som bikkja måtte løpe ned enliten bakke og så opp på en kul og så ned så vidt på andre siden av kulen for å finne dummy. Det var visst vanskelig for Awa. Hun stoppet for tidlig og begynte å søke, og gikk også for vidt i søket sitt: nedover til høyre og nærmere meg igjen, før hun endelig gikk i riktig retning og til slutt fant dummyen. (14 poeng) Dommer: Csaba Karai
Neste post var 180 grader i forhold til forrige post. Enmarkering nær bringebærkratt rett før skogkanten. Deretter å sende tilbake på utsending til samme område. Awa markerte dårlig her også og løp helt feil og for stort. Brukte for lang tid. Men fant til slutt apporten og kom inn med den. Utsendingen gikk noe bedre. Hun løp fint ut men bomma litt på hvor dummyen lå. Det ble litt for stort søk her også, selv om jeg prøvde å blåse søkesignal når hun var i rette område. Til slutt kom hun inn. (12 poeng) Dommer: Csaba Karai
I og med at vi ikke fikk null på noen post fikk vi også lov til å bli med på en siste post nr 5. Det var en enkelt markering, ikke så langt unna, og den markerte lille Awa helt fint, men så slapp hun dummyen foran meg. Huttetu, det er jo ikke bra!
Generellt kan jeg si at avleveringene ikke var bra. Hun har en tendens til å ville løpe til skytter og kaster, og også å ville gå til høyre forbi meg heller enn å komme rett inn til meg. Inne hos meg er hun for rask, har ikke ro med dummyen, noe som stresser meg opp så jeg blir rask til å skulle gripe tak i den før hun slipper og dermed slipper hun vel enda raskere.... en vond spiral vi må komme ut av. Jeg må se å behandle henne og apportene på samme måte som jeg har gjort med de andre bikkjene, der har det aldri vært noe problem med avlevering av apporter!
Vi kom til slutt på 6. plass, og jeg er fornøyd med det, jeg.
lørdag 18. august 2012
Jaktkurs Dirigering 2. dag
Siste dagen på kurset. Vi hadde nå flyttet oss til en gård v E6, på en kløvereng. Her delte vi oss i to og to, en erfaren hund sammen med en uerfaren hund. Så plasserte vi oss to og to i et triangel ute på jordet. Avstanden var vel en 50 meter fra hverandre. Triangel A-B-C. Når vi sto i A kunne vi sende hund på dummy i B og C. Sto vi i B, sendte vi til A og C osv. Først ble dummyer kastet som markering, ble det for vanskelig for hundene, gikk føreren og hunden nærmere område for å se kastet. Etter hvert skal hundene kunne sendes til områdene uten å se markering. Send på utsignal, blås stopp signal og så søkesignal.
Siste oppgave var alle på linje, på en ny kløvereng. Vi startet i ene enden av jordet, A og gikk noen skritt utover på jordet, vendte om og hundene fikk se 6 dummyer bli kastet på startlinjen A. Så vendte vi om og fortsatte utover på jordet. Første hund fikk hente første dummy på linja A. En kaster befant seg ca 30 meter fra oss utover på jordet. Alle vendte ut mot han igjen og gikk oen skritt videre. Så kastet han en dummy og hund nr 2 fikk hente denne. Slik fortsatte øvelsen, ved at alle hundene fikk hente dummy tilbake i A (som selvfølelig ble lenger og lenger unna jo lenger ut på jordet vi gikk) og hente en markering som ble kastet i retning foran oss på vei utover jordet. Helt til sist gikk alle framover hvorpå Rita plutselig ropte "behind you!" og kastet en dummy bak rekka. Da gjaldt det å være rask med å snu seg rundt slik at hundene kunne markere kastet hennes. Og så fikk en av hundene hente.
Siste oppgave var alle på linje, på en ny kløvereng. Vi startet i ene enden av jordet, A og gikk noen skritt utover på jordet, vendte om og hundene fikk se 6 dummyer bli kastet på startlinjen A. Så vendte vi om og fortsatte utover på jordet. Første hund fikk hente første dummy på linja A. En kaster befant seg ca 30 meter fra oss utover på jordet. Alle vendte ut mot han igjen og gikk oen skritt videre. Så kastet han en dummy og hund nr 2 fikk hente denne. Slik fortsatte øvelsen, ved at alle hundene fikk hente dummy tilbake i A (som selvfølelig ble lenger og lenger unna jo lenger ut på jordet vi gikk) og hente en markering som ble kastet i retning foran oss på vei utover jordet. Helt til sist gikk alle framover hvorpå Rita plutselig ropte "behind you!" og kastet en dummy bak rekka. Da gjaldt det å være rask med å snu seg rundt slik at hundene kunne markere kastet hennes. Og så fikk en av hundene hente.
fredag 17. august 2012
Jaktkurs Dirigering 1. dag
I to dager skal det nå handle om dirigering. Men Rita ville først ta for seg noe hun hadde observert som et gjennomgående problem med hundene på markeringskurset, nemlig stoppsignal og søksignal. Rita sier: det er umulig å trene en hund til jakt om den ikke kan stoppe på signal og søke på signal. Den første oppgaven ble derfor en finsøkøvelse der søkesignalet skulle brukes og stoppsignalet.
Hunden fikk se at en tennisball ble kastet ut rett foran den i høyt gress. Så snudde man rundt 360 grader med hunden. Søkeområdet var naturlig avgrenset av en liten bekk, og lyngkledde kanter rundt området med gress. Så skulle man blåse søksignal. Dersom hunden var vant til håndsignal i tillegg kunne man bruke det i starten for å få hunden igang, men så BORT med håndsignalet. Hunden skal kunne starte å søke på kun fløytesignal. Når hunden hadde funnet den første ballen, ble ny ball kastet ut. Snu rundt så hunden har ryggen til område, og du står vendt mot hunden. Blås søksignal, uten håndsignal. Dersom hunden ikke starter, ta et skritt mot hunden og blås igjen. Må du hjelpe med hånden så gjør det, men til slutt bør du vente ut hunden for at den skal vendes av med håndsignalet. Eventuelt kan en hjelper lage litt lyd og interesse for området før du blåser.
Sett hunden igjen rett foran området og gå 5 meter bort. Blås stoppsignal først, deretter søksignal. Det kan være lurt å lære hunden å stoppe før den blir satt i søk, nyttig når du skal sende på lengre avstand. Gjør om øvelsen hvor du er enda lenger fra hunden før du blåser stopp og så søksignal
Neste runde går du 5-6 meter fra området sammen med hunden, sender på utsignal. Du kan gjerne og blåser stoppsignal, deretter søksignal. Øk avstanden mellom hunden og området. Her er det viktig at hunden lystrer stoppsignalet. Stopper den ikke, ta den med til stedet den var når du blåste stopp, og sett hunden, blås stopp og sett hunden. Gjenta så hunden forstår at du vil den skal stoppe. Ikke vær sint når du går ut til den, gå som vanlig, men vær så bestemt idet du har bånd på og repeterer stopp.
Hvis hunden ikke leter godt nok og ber om hjelp ved å stoppe og se på deg, så ha is i magen og vent. Ikke beveg deg og ikke si noe. Du kan til og med snu ryggen til. Til slutt må du kanskje blåse søksignal igjen. Du må forsøke å få hunden til å gjøre jobben selv, begynner du først å svare på dette ønsket om hjelp, vil det bare bli verre og verre.
Rita sier: for å kunne trene jakt må du ha en 100% fot med hunden. Den skal være i riktig posisjon uansett hva du gjør og hvordan du beveger deg. du skal kunne konsentrere deg om oppgaven dere skal løse, ikke fokusere på om hunden er der den skal være.
Øvelse på linje. På en sti, helst med et par meters bredde: kast en dummy til område A. Vend om i retning B og gå 5-6 meter bort. Vend tilbake og send hunden til A på utsignal. Gå deretter enda noen meter bort i retning B. En hjelper kaster ny dummy i A uten at hunden ser. Send på nytt på utsignal. Uerfaren hund kan man gjøre dette med og øke avstanden forsiktig.
Nå står du ca 50-60 meter fra dummyen i A. Kast en dummy midt på stien ca 10 meter fra dere. Send med kun apportkommando. Deretter sender du på nytt med utsignal mot dummyen i A. Gi nytt utsignal når hunden er ved apportstedet, helst rett før den begynner å sakne farten.
Snu rundt mot B, du får en markering, si nei til den, snu tilbake igjen og send på dummy i A. Deretter sender du på dummy i B.
Når hunden har gjort slike øvelser på forskjellige stier kan du øke venskelighetsgraden ved å introdusere område C 90 grader på område A. Linja C-A ligger da i skogen og du må få hunden til å gå i en rett linje fra C til A uten å vike fra linja. Planlegg på forhånd så du vet at det er mulig for hunden å løpe i ei rett linje fra C til A. Når hunden har hentet dummy et par ganger i A, går du inn i skogen, vender hunden mot område A og sender på utsignal. hunden skal da kunne løpe direkte ned til A. Viker den fra rett linje, blås stopp, gå til stedet der den vek fra linja, kall hunden til deg og send på utsignal mot A fra dette stedet. Går det bra, går dere tilbake til C og sender igjen til A. Går det bra denne gangen kan du legge igjen en dummy i C, gå sammen med hunden til A og sende tilbake til C.
Hvis hunden ikke leter godt nok og ber om hjelp ved å stoppe og se på deg, så ha is i magen og vent. Ikke beveg deg og ikke si noe. Du kan til og med snu ryggen til. Til slutt må du kanskje blåse søksignal igjen. Du må forsøke å få hunden til å gjøre jobben selv, begynner du først å svare på dette ønsket om hjelp, vil det bare bli verre og verre.
Rita sier: for å kunne trene jakt må du ha en 100% fot med hunden. Den skal være i riktig posisjon uansett hva du gjør og hvordan du beveger deg. du skal kunne konsentrere deg om oppgaven dere skal løse, ikke fokusere på om hunden er der den skal være.
Øvelse på linje. På en sti, helst med et par meters bredde: kast en dummy til område A. Vend om i retning B og gå 5-6 meter bort. Vend tilbake og send hunden til A på utsignal. Gå deretter enda noen meter bort i retning B. En hjelper kaster ny dummy i A uten at hunden ser. Send på nytt på utsignal. Uerfaren hund kan man gjøre dette med og øke avstanden forsiktig.
Nå står du ca 50-60 meter fra dummyen i A. Kast en dummy midt på stien ca 10 meter fra dere. Send med kun apportkommando. Deretter sender du på nytt med utsignal mot dummyen i A. Gi nytt utsignal når hunden er ved apportstedet, helst rett før den begynner å sakne farten.
Snu rundt mot B, du får en markering, si nei til den, snu tilbake igjen og send på dummy i A. Deretter sender du på dummy i B.
Når hunden har gjort slike øvelser på forskjellige stier kan du øke venskelighetsgraden ved å introdusere område C 90 grader på område A. Linja C-A ligger da i skogen og du må få hunden til å gå i en rett linje fra C til A uten å vike fra linja. Planlegg på forhånd så du vet at det er mulig for hunden å løpe i ei rett linje fra C til A. Når hunden har hentet dummy et par ganger i A, går du inn i skogen, vender hunden mot område A og sender på utsignal. hunden skal da kunne løpe direkte ned til A. Viker den fra rett linje, blås stopp, gå til stedet der den vek fra linja, kall hunden til deg og send på utsignal mot A fra dette stedet. Går det bra, går dere tilbake til C og sender igjen til A. Går det bra denne gangen kan du legge igjen en dummy i C, gå sammen med hunden til A og sende tilbake til C.
torsdag 16. august 2012
Jaktkurs Markering 2. dag
Jaktkurset fortsatte med markeringer. Først fikk hundene en enkelt markering. Deretter flyttet de seg bakover på linja slik at det ble lenger avstand til markeringen. Så fikk de en forstyrrelse/ny markering når de var på vei inn. Det som ville være ideelt da var om hunden stoppet og registrerte markeringen for så å fortsette innmed dummyen. Så fikk de gå på ut-signal til denne sist kasta dummyen.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
onsdag 15. august 2012
Jaktkurs Markering 1. dag
Tidligere i år meldte jeg på Awa og meg på markeringskurs i Østfold. Og vi gledet oss i flere måneder. Så et par uker før kursstart så fikk awa løpetid, og dermed fikk hun ikke bli med på kurset! Men jeg skulle få delta som observatør uten hund, + få 4 private timer med instrukør Rita. Så da skulle det ordne seg likevel. Men så ble awa dårlig. hun brekker seg og får opp vann og skum. Maten beholder hun, men hun brekker seg hele tiden. Hver halvtime dag og natt. Hun har nå fått piller mot kvalme, zolakk for tarmene og id for for magen. hun brekker seg ikke lenger men jeg tror det hele bare demper symptomene og at hun fremdeles sliter med ett eller annet. Vi har ny time på fredag. Men jeg går likevel på kurset på kvelden uten Awa, og som jeg savner å ha henne med meg! Men jeg lærer mye som vi kan prøve seinere når hun er frisk. (det hun har er ikke smittsomt, det kunne veterinæren si ganske sikkert + at Pelle jo ikke feiler noe som helst)
Vi var en gjeng damer på kurs, og de fleste hundene unge, labrador, golden og flat. Her kommer en del v det jeg skrev ned av gode råd fra Rita.
Det er viktig med markering at vi gjør så lite ut av oss selv som mulig for ikke å forsyrre hunden når den konsentrerer seg på hvor dummyen lander. Hvis vi ønsker å følge med på hunden om den registrerer kastet så vent til dummyen er i lufta, da kan du tite ned på hunden. Deretter står du stille og kan eventuelt telle til 3 så sender du hunden på vokal kommando, uten å bruke håndsignal. Stå stille, ike veive med armene, ikke flytte på seg, glane på hunden osv.
Om hunden gjør feil, forlater området eller annet, bør du ikke alltid kalle inn hunden. Det kan føre til at hunden, når den blir usikker, alltid velger å komme inn til deg. Blås heller stoppsignal, gå bort til det stedet der hunden feilet, kall den inn dit og send derfra. Går det galt igjen så gjør det samme, stopp hunden og gå ut og send på nytt. Selvom du til slutt havner bare 10 meter fra dummyen så vil den til slutt gå i rett linje da de siste 10 meterne. Gjør så om hele øvelsen på nytt fra opprinnelig startpunkt slik at dere får til en korrekt øvelse på opprinnelig avstand.
Håndsignal i dirigering ut: Bruk venstre hånd, et stykke ut fra hundens hode litt øver øyehøyde til hunden slik at den kan se riktig retning og likevel få retningen av hånden din. På den måten får den en retningslinje å følge. Med hånden ved siden av hodet til hunden blir det ingen retning for hunden fremover.
Stoppsignal under utsending: På en dirigering, når hunden er i området dummyen ligger blåser du søkesignal. Hvis du er 100% siker på at hunden ikke kan se dummyen i området eller få ferten av den på veien ut kan du blåse stoppsignal og deretter søksignal. Dette for ikke å ødelegge et stoppsignal: du blåser stopp, hunden har dummyen i nesa eller den ser dummyen og velger ikke å stoppe på signalet. Da vanner du ut stoppsignalet. Alternativet er jo da å gå ut å irettesette fordi hunden var ulydig på stoppsignal, det kan ødelegge for opptak av dummy senere. Så altså: vær sikker på at hunden ikke vet hvor dummy er før du blåser stopp der ute.
Hver gang du kaster markering bør du også kaste ut til memory. Benytt hver anledning til å lære hunden memory.
Vær streng med "fot". Ikke tillat at hunden ikke hører på deg og at du må gjenta kommandoen om og om igjen. (ha ha veldig lett liksom....)
Når hunden har funnet markering skal den komme direkte inn til deg, og ikke være interessert i å jakte videre med dummy i munnen. Rita blåser alltid innkalling når hunden har tatt dummy.
Som en test på innkomst med dummy kastet Rita en forstyrrelse når hunden var 10 meter fra eier. De aller fleste hundene ville gjerne løpe etter denne nye dummyen. Noen stoppet likevel og kom inn med dummyen, andre ville ikke stoppe og løp helt frem til den nye dummyen før de endelig kom inn med dummyen sin (ingen av hundene byttet til den nye dummyen). Dette er noe som det er viktig å trene på: dummy i munnen - rett inn til eier og ikke noe utenom. Hunden skal ikke bevege hodet frem og tilbake på vei inn i forsøk på å få øye på en dummy til for eksempel. Ulovlig! Rett inn i full fart.
Hunden bør levere dummyen rett foran føreren og så plassere seg i fotposisjon uten å gå rundt bak føreren. Du vet aldri hva som finnes av fristelser bak deg, når hunden er bak deg på vei rundt kan det dukke opp hva som helst som kan få hunden til å stikke, eller det kan ligge fristende fugler der som, hvis hunden din tar en, vil få deg disket i en konkurranse.
Dobbel markering: Start med enkel markering. Kanskje også en memory på det samme stedet. Så kaster du ny markering på dette stedet, dreier med hunden mot venstre og får ny markering. Send så på denne siste markeringen. Deretter får hunden gå på det første kastet.
Rita er konsekvent på å alltid la hunden hente siste markering først. Hvis ikke, sier hun, er dette ikke dobbelt markering men i realiteten to memory! Siste kast først, deretter første kast. I utgangspunktet skal hunden kunne gå på første kastet også uten håndsignal.
Tren dobbelt markering med å ha kast nr 2 til venstre for det første. Da er det enklere å få hunden med deg i riktig posisjon.
Markering memory med dirigering: Etter disse første øvelsene hadde vi nå to områder som var kjent for hundene. Da fikk de følgende oppgave: Først en markering. føreren sa "nei" til denne, dreide hunden mot venstre til område nr 2, ga håndtegn til "ut" og sende på dirigering ut til område 2. Når den var hentet kunne hunden få hente memory på nr1.
Til slutt flyttet vi til nytt sted, der fikk hundene først en markering, deretter en markering til som ble kastet slik at hunden måtte gå lenger vekk fra føreren for å finne. Deretter fikk de dobbelt markering.
Det ble svært mørkt på slutten av dagen (kl. 22.00) så vi skal starte en halv time tidligere de neste dagene.
Jeg gleder meg, skulle bare ønske at jeg kunne ha med lille snuppa mi, hun hadde syntes at dette hadde vært kjempegøy, og hun hadde nok vært veldig flink, hun er jo flinkest i verden må vite!!
Vi var en gjeng damer på kurs, og de fleste hundene unge, labrador, golden og flat. Her kommer en del v det jeg skrev ned av gode råd fra Rita.
Det er viktig med markering at vi gjør så lite ut av oss selv som mulig for ikke å forsyrre hunden når den konsentrerer seg på hvor dummyen lander. Hvis vi ønsker å følge med på hunden om den registrerer kastet så vent til dummyen er i lufta, da kan du tite ned på hunden. Deretter står du stille og kan eventuelt telle til 3 så sender du hunden på vokal kommando, uten å bruke håndsignal. Stå stille, ike veive med armene, ikke flytte på seg, glane på hunden osv.
Om hunden gjør feil, forlater området eller annet, bør du ikke alltid kalle inn hunden. Det kan føre til at hunden, når den blir usikker, alltid velger å komme inn til deg. Blås heller stoppsignal, gå bort til det stedet der hunden feilet, kall den inn dit og send derfra. Går det galt igjen så gjør det samme, stopp hunden og gå ut og send på nytt. Selvom du til slutt havner bare 10 meter fra dummyen så vil den til slutt gå i rett linje da de siste 10 meterne. Gjør så om hele øvelsen på nytt fra opprinnelig startpunkt slik at dere får til en korrekt øvelse på opprinnelig avstand.
Håndsignal i dirigering ut: Bruk venstre hånd, et stykke ut fra hundens hode litt øver øyehøyde til hunden slik at den kan se riktig retning og likevel få retningen av hånden din. På den måten får den en retningslinje å følge. Med hånden ved siden av hodet til hunden blir det ingen retning for hunden fremover.
Stoppsignal under utsending: På en dirigering, når hunden er i området dummyen ligger blåser du søkesignal. Hvis du er 100% siker på at hunden ikke kan se dummyen i området eller få ferten av den på veien ut kan du blåse stoppsignal og deretter søksignal. Dette for ikke å ødelegge et stoppsignal: du blåser stopp, hunden har dummyen i nesa eller den ser dummyen og velger ikke å stoppe på signalet. Da vanner du ut stoppsignalet. Alternativet er jo da å gå ut å irettesette fordi hunden var ulydig på stoppsignal, det kan ødelegge for opptak av dummy senere. Så altså: vær sikker på at hunden ikke vet hvor dummy er før du blåser stopp der ute.
Hver gang du kaster markering bør du også kaste ut til memory. Benytt hver anledning til å lære hunden memory.
Vær streng med "fot". Ikke tillat at hunden ikke hører på deg og at du må gjenta kommandoen om og om igjen. (ha ha veldig lett liksom....)
Når hunden har funnet markering skal den komme direkte inn til deg, og ikke være interessert i å jakte videre med dummy i munnen. Rita blåser alltid innkalling når hunden har tatt dummy.
Som en test på innkomst med dummy kastet Rita en forstyrrelse når hunden var 10 meter fra eier. De aller fleste hundene ville gjerne løpe etter denne nye dummyen. Noen stoppet likevel og kom inn med dummyen, andre ville ikke stoppe og løp helt frem til den nye dummyen før de endelig kom inn med dummyen sin (ingen av hundene byttet til den nye dummyen). Dette er noe som det er viktig å trene på: dummy i munnen - rett inn til eier og ikke noe utenom. Hunden skal ikke bevege hodet frem og tilbake på vei inn i forsøk på å få øye på en dummy til for eksempel. Ulovlig! Rett inn i full fart.
Hunden bør levere dummyen rett foran føreren og så plassere seg i fotposisjon uten å gå rundt bak føreren. Du vet aldri hva som finnes av fristelser bak deg, når hunden er bak deg på vei rundt kan det dukke opp hva som helst som kan få hunden til å stikke, eller det kan ligge fristende fugler der som, hvis hunden din tar en, vil få deg disket i en konkurranse.
Dobbel markering: Start med enkel markering. Kanskje også en memory på det samme stedet. Så kaster du ny markering på dette stedet, dreier med hunden mot venstre og får ny markering. Send så på denne siste markeringen. Deretter får hunden gå på det første kastet.
Rita er konsekvent på å alltid la hunden hente siste markering først. Hvis ikke, sier hun, er dette ikke dobbelt markering men i realiteten to memory! Siste kast først, deretter første kast. I utgangspunktet skal hunden kunne gå på første kastet også uten håndsignal.
Tren dobbelt markering med å ha kast nr 2 til venstre for det første. Da er det enklere å få hunden med deg i riktig posisjon.
Markering memory med dirigering: Etter disse første øvelsene hadde vi nå to områder som var kjent for hundene. Da fikk de følgende oppgave: Først en markering. føreren sa "nei" til denne, dreide hunden mot venstre til område nr 2, ga håndtegn til "ut" og sende på dirigering ut til område 2. Når den var hentet kunne hunden få hente memory på nr1.
Til slutt flyttet vi til nytt sted, der fikk hundene først en markering, deretter en markering til som ble kastet slik at hunden måtte gå lenger vekk fra føreren for å finne. Deretter fikk de dobbelt markering.
Det ble svært mørkt på slutten av dagen (kl. 22.00) så vi skal starte en halv time tidligere de neste dagene.
Jeg gleder meg, skulle bare ønske at jeg kunne ha med lille snuppa mi, hun hadde syntes at dette hadde vært kjempegøy, og hun hadde nok vært veldig flink, hun er jo flinkest i verden må vite!!
fredag 15. juni 2012
Enkle dirigeringer
I dag, i en pause på jobben tk jeg Awa med ut på parkeringsplassen og trente litt dirigering. Det sto en del biler der og dem brukte jeg til å lage korte "gater" å løpe i. først fikk hun gå rett på en ut-sending. Bare 15 meter. Så la jeg en klar til høyredirigering, mellom to parkerte biler. Kalte inn Awa og kommanderte stopp. hun stoppa (overraskelse!!) men ville løpe tilbake før jeg rakk å signalere høyre. ikke så rart siden sist vi trente stopp var det akkurat det vi trente på, og det er lenge siden, rundt 17. mai tror jeg det var. vi prøvde igjen, og det samme skjedde. Nytt forsøk og denne gangen stoppet hun og satte seg, liksom litt sånn: hva er det du vil egentlig? Jeg signaliserte høyre, hun satt i perfekt posisjon og løp til høyre og jeg tror hun var overrasket selv over å se at det lå en apport der. Morsomt! Jeg prøvde en gang til, men mellom to andre biler. Lille snuppa stoppa i et tiendels sekund før hun styrtet til høyre.... Da ble hun snurt gitt, for den lå jo ikke på samme sted som sist! Nytt forsøk og denne gangen stoppa hun ordentlig, og jeg kunne sende til høyre, helt perfekt posisjon og rett til høyre og fant apporten. Perfekt! Så en gang med apporten bak henne, stopp og ut. Det gikk veldig bra. Så en siste med stopp og venstre. Den gikk også bra. Eneste nå er at hun springer veldig forsiktig og avventende fordi hun forventer et stopp. Det får vi ta oss av seinere. Dette var uansett helt perfekt trening synes jeg. Avstanden var veldig kort, men det viktigste var at hun lystret signalene. JEg er kjempefornøyd!!
fredag 13. april 2012
Litt av hvert
BURSDAGSBARNET!9.april ble Awa 1 år gammel
Vakkert smiiiil
I påsken var det tid til god lunch
og pene blomster
Pelle stakkars måtte gå med krage, ihvertfall om natta, i hele påsken. Jeg hadde oppdaget en hard kul i den ene testikkelen hans. Veterinæren tok prøve som ble sendt til analyse. Svaret kom med beskjed om en infeksjon. Han fikk 2 ukers kur med antibiotika. Det hjalp ikke, kulen var der fremdeles, en tanke større er det mulig den hadde blitt også. Alternativene var nå å ta ny prøve og sende inn igjen, men denne gangen måtte Pelle i så fall bli dopa ned, for det å få et nålestikk i pungen var bare helt for jævlig synes han og var på nippet til å knurre mot veterinæren. Det er jo helt stikk i strid med hans natur, så det må ha vært forferdelig vondt og skummelt for han. Jeg var lite lysten på å dope han ned for å ta en ny prøve når vi allerede hadde tatt prøver og gitt medisin. Da var det bedre å ta operasjonen med å fjerne ballene først som sist, det ville nok blitt resultatet likevel. Så da gjorde vi det. Nå venter jeg på resultatet fra England, på ballene som ble sendt til undersøkelse der.
søndag 4. mars 2012
Jaktkurs dag2: lynets farge er sort
 |
| Bilde tatt av Nina Skjelbred |
Dagen startet med at alle gikk i samlet flokk ut på jordet (et annet jorde enn igår). På tre forskjellige utvalgte steder/forhøyninger på jordet kastet Charlotte to dummyer og fyrte av et skudd med startpistolen. Så gikk alle ut til midten av jordet, og en etter en ble bikkjene sendt til ett av de tre områdene. Awa løp ut og henta sin dummy og var veldig flink.
Neste oppgave var dirigeringstrening der det var satt opp 4 markeringspinner som et kvadrat. Jeg tok med meg Awa inn til midten av firkanten, så gikk jeg bort og kastet en dummy ved en av pinnene, hentet Awa og tok henne med til motsatt side og lot henne se at jeg kastet dummy nr 2 der, så gikk vi tilbake til midten igjen. Jeg gikk fra henne der, ca 20 meter og ga tegn til å gå til venstre. Og Awa styrtet rett til høyre.... Og stoppa ikke når jeg ropte nei heller.... Jeg tok imot dummyen, la den tilbake, satte A i midten og kastet på den dummyen jeg ville ha på nytt. Så gikk jeg fra bare 5-10 meter og gjorde tegn til venstre. Da gikk det bra. Den dummyen som lå igjen sendte jeg henne bakover på og det gikk også bra.
Neste økt delte vi oss i tre grupper og plasserte oss på hvert av de områdene vi hadde jobbet mot først på dagen. Gruppe en kastet for gruppe to, gruppe to kastet for gruppe tre og gruppe tre for gruppe 1. Det gikk så utrolig bra og var veldig moro! Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra! Når det ble kastet så sto de jo tre ekvipasjer ganske så nærme nedslaget for dummyen, og bikkja som skulle hente må da løpe ut i full fart ut mot, og lete etter en dummy ganske så nær fremmede mennesker og bikkjer som står vendt mot dem. Aldri om jeg hadde kommet på den ideen, og aldri om jeg hadde turt å prøve det heller i et annet miljø. Jeg gjorde meg raskt opp noen bange anelser for hvordan dette skulle gå med Awa. Jeg regnet med at hun ville bli berørt av at de kasterne og bikkjene dems, og kanskje sakte farten, kanskje ikke engang tørre å gå helt bort til der dummyen falt? Så var det eventuelt en sjanse for at hun kunne ta opp dummyen men løpe smiskende bort til de andre. Ha! Du store min!! Jeg sier bare at lynets farge er sort.... Awa markerte kastet, jeg ga tillatelse til å løpe ut og hun bare eksploderte som et prosjektil, som et sort olja lyn ut til området, fant dummyen og beinfløy like kjapt tilbake til meg. Avstanden var omtrent 100 meter. En svimlende avstand synes jeg, nada problemas for lille A. Øvelsen foregikk slik at vi forflyttet oss med klokka til de forskjellige områdene, og sendte tilbake til området vi nettopp hadde forlatt. Alle fikk hente tre ganger, og Awa var like rask og like presis alle tre gangene. Jeg visste jo at hun var kjapp, men du verden for en fart hun virkelig har! Aldri sett på maken jeg!
Neste oppgave var å hoppe over gjerde. Det var ikke bare enkelt, først skulle hun hoppe over til meg, og prøvde først å finne en enklere måte å komme til meg på men hoppa til slutt. Så tilbake igjen. Litt nølende men det gikk. Så kasta vi en dummy, fortsatt litt nøling, men så hoppa hun over. På tilbakeveien prøvde hun å finne en vei tilbake ved løpe inn mellom trærne, men tilslutt hoppa hun over. Vi gikk enda litt lenger bort fra gjerde og kasta dummy. Nå gikk det bedre og hun hoppa uten å nøle over gjerdet. Flink jente det!
Til slutt fikk Awa prøve å apportere fugl. Jeg vet ikke om hun har prøvd det før hos oppdretteren, det var ihvertfall første gang for meg! En hund hadde vært uheldig og tygd for mye på den lille hun-anda, så når det ble vår tur var det bare andriken og ei due igjen. Andriken var svær synes jeg, Awa fikk snuse litt på den før Charlotte gikk avgårde med den, bare ca 20 meter bort, fyrte av skudd og kasta anda. Jeg sendte Awa, som løp bort, snuste interessert på den og plukket fuglen opp, og bort til meg med den. Masse ros og godbiter, så flink jente! Vi skøyt og kasta en gang til, ikke noe nøling denne gangen, inn i gapet med fuglen og klokkeren avlevering, planta den omtrent i hendene på meg. Så moro! Og så tung den fuglen var og? Etterpå prøvde vi dua, den måtte også snuses på, men så tok hun den og kom til meg med den, ville gjerne nappe litt i den nå. Som hun spyttet fjær! En gang til, denne gangen slapp hun fuglen litt for tidlig, og ville helst bite litt i den. De er jo forbudt selvfølgelig, men hun er jo utrena på det, og så var det blod på fuglen så hun er tilgitt. Den dua henger i en pose i garasjen nå, og skal prøves litt imorgen. Hvis hun er for ivrig og vil bite, så får fuglen gå i søpla og så bruker vi kun dummyer en stund framover.
Helt til slutt gjennomførte vi kvalifiseringstesten og kan nå starte på prøve i BK (Begynnerklassen)
Nå ligger hun i sofaen, omtrent i koma og snorker...
Her er flere bilder tatt av eminente fotograf Nina Skjelbred
lørdag 3. mars 2012
Vårt første jaktkurs - dag1
Awa-Snus er verdens flinkeste lille labrador!
Idag har vi vært på vårt første jakt-kurs, og for en fin dag vi har hatt! Både selve kursdagen, de andre deltakerne og ikke minst været; strålende sol hele dagen, litt kaldt.
Vi var tilsammen 9 (10?) på kurs. Dagen startet med en kjapp presentasjon av alle sammen, alle hadde bikkjene sine med seg ved siden av sekken/stolen. Så uvant for meg som kommer fra bruks/rednings-miljøet, der hundene alltid oppholder seg i bilen når de ikke brukes. Men i jaktmiljøet er det helt vanlig, og alle forventer seg at bikkjene kan oppføre seg og er greie med hverandre. Awa er jo alltid nesegrus og smiskete med alle hun møter, så jeg måtte fortelle henne et par ganger at vi ikke var der for å leke med de andre vofsene. Men hun var veldig flink, og satt pent på teppet jeg hadde med til henne (så ikke hun skulle fryse så fælt på stumpen i snøen).
Vi startet først med å ha alle på linje, kommandere sitt og bli og gå ifra. Noen begynte å løpe, så noen til, Awa rykket til et par ganger men ble sittende helt til begge hundene ved siden av henne løp, da løp hun også. Synes det igrunn gikk bedre enn jeg kunne tenke meg. Hun har aldri sittet ved siden av fremmende hunder på den måten før. Til slutt ble alle sittende og en etter en ble de kalt inn.
Andre moment var en enkel markering. Det var helt ny og fremmed dummy for Awa og den hadde remser på for å synes bedre i kastet. Awa markerte bra og løp ut til dummyen. Den måtte snuses på før hun tok den opp, men så ville hun gjerne avlevere til kasteren Charlotte. Jeg måtte rope og da kom hun.
Tredje oppgave var å gå ut med Awa og legge fra meg en dummy, så gå tilbake til utgangspunkt, la Awa se en markering, snu om og sende ut på den første dummyen vi la ut sammen. Det gikk veldig bra det også.
Fjerde oppgave var ut på linje. Awa og jeg gikk ca 40 - 50 meter og la fra oss en dummy. Så gikk vi samme veien tilbake igjen, og så sendte jeg henne ut for å hente. Det gikk også bra.
I lunsjpausen fikk Awa hvile i bilen.
Så skulle det bli en del skyting og det var dags å teste hvor skuddredd Awa egentlig er. Etter nytårsaften og tilfeldige, og utrolig svake smell så vidt hørbare ute i hagen, har jeg vært redd for at Awa reagerer på skudd. Charlotte gjorde Awa kjent med en kaninpels dummy, og kastet så en vanlig dummy som Awa fikk hente. Så, ca 20 meter fra oss fyrte Charlotte av en 6mm startpistol og kasta kanindummyen. Og Awa løp og henta den. Så ikke ut til å bry seg så mye om smellet. Deretter gikk jeg og Awa et godt stykke unna der de skulle skyte, og så passa jeg på å kaste kanindummyen ved hvert skudd. I tillegg var det skyting på gang på Håsken skytebane, akkurat slike fjerne smell som Awa har reagert på før. Det hele ble en perfekt treningsøkt for oss. Lit etter litt gikk jeg nærmere og nærmere der de andre trente med skudd, og til sist var vi ca. 20 meter unna. Til sist valgte jeg å sette meg på sekken, ta en kopp kaffe og en røyk og prate med de andre som venta på tur, og så fikk Awa bare sitte der og høre de skuddene som kom. Hun viste bare interesse for det de holdt på med der borte og var ikke redd. Til slutt gikk vi bort og fikk vår økt men uten skuddet denne gangen. Vi skulle trene på finsøk.
Plasser bikkja, kast en mindre dummy rundt bikkja og plukk den opp selv, flere ganger. Gå så ifra og fløyte nærsøksignal. Awa kan dette litegrann, hun satte nesa ned, men var ikke helt konsekvent. Men hun har definitivt fått med seg noe av de tidlige forsøkene mine med søksignal. Etter at hun hadde søkt en kort stund la jeg ut dummyen uten at hun så det og fant den.
Siste økt for dagen var dirigering. Awa fikk se at to dummyer ble kasta til hver side, så dirigerte jeg høyre og Awa løp og henta. Så kasta jeg ut den dummyen igjen (på høyre side) og dirigerte venstre. Awa løp og henta. Den som ble kasta sist skulle så hentes ved å dirigere "ut". Den tabba vi oss ut på, for da kom Awa løpende mot meg. Jeg viste henne dummyen igjen og prøvde på nytt. Da gikk det bra med retninga, men hun løp for langt. Opp med fløya og fløyte finsøk. Awa snuste og fant dummyen. Så flink jente atte!
Det var det siste for dagen for oss. Awa fikk gå i bilen og jeg gikk så tilbake og så to stykker gå opp til kvalifiseringsprøven. Begge de to besto med glans! Jeg satser på å prøve med Awa imorgen, nå som hun ser ut til å tåle skudd likevel! At hun fremdeles er svenskregistrert er visst heller ingen hindring. Skjerpe seg!! Må se å få registrert bikkja nå!
Vel hjemme har Awa ligget oppå Pelle (som vanlig) og oppå meg (som vanlig) og virker ganske så sliten etter alt det uvante. Ny dag i morgen, vi gleder oss!!
Vi var tilsammen 9 (10?) på kurs. Dagen startet med en kjapp presentasjon av alle sammen, alle hadde bikkjene sine med seg ved siden av sekken/stolen. Så uvant for meg som kommer fra bruks/rednings-miljøet, der hundene alltid oppholder seg i bilen når de ikke brukes. Men i jaktmiljøet er det helt vanlig, og alle forventer seg at bikkjene kan oppføre seg og er greie med hverandre. Awa er jo alltid nesegrus og smiskete med alle hun møter, så jeg måtte fortelle henne et par ganger at vi ikke var der for å leke med de andre vofsene. Men hun var veldig flink, og satt pent på teppet jeg hadde med til henne (så ikke hun skulle fryse så fælt på stumpen i snøen).
Vi startet først med å ha alle på linje, kommandere sitt og bli og gå ifra. Noen begynte å løpe, så noen til, Awa rykket til et par ganger men ble sittende helt til begge hundene ved siden av henne løp, da løp hun også. Synes det igrunn gikk bedre enn jeg kunne tenke meg. Hun har aldri sittet ved siden av fremmende hunder på den måten før. Til slutt ble alle sittende og en etter en ble de kalt inn.
Andre moment var en enkel markering. Det var helt ny og fremmed dummy for Awa og den hadde remser på for å synes bedre i kastet. Awa markerte bra og løp ut til dummyen. Den måtte snuses på før hun tok den opp, men så ville hun gjerne avlevere til kasteren Charlotte. Jeg måtte rope og da kom hun.
Tredje oppgave var å gå ut med Awa og legge fra meg en dummy, så gå tilbake til utgangspunkt, la Awa se en markering, snu om og sende ut på den første dummyen vi la ut sammen. Det gikk veldig bra det også.
Fjerde oppgave var ut på linje. Awa og jeg gikk ca 40 - 50 meter og la fra oss en dummy. Så gikk vi samme veien tilbake igjen, og så sendte jeg henne ut for å hente. Det gikk også bra.
I lunsjpausen fikk Awa hvile i bilen.
Så skulle det bli en del skyting og det var dags å teste hvor skuddredd Awa egentlig er. Etter nytårsaften og tilfeldige, og utrolig svake smell så vidt hørbare ute i hagen, har jeg vært redd for at Awa reagerer på skudd. Charlotte gjorde Awa kjent med en kaninpels dummy, og kastet så en vanlig dummy som Awa fikk hente. Så, ca 20 meter fra oss fyrte Charlotte av en 6mm startpistol og kasta kanindummyen. Og Awa løp og henta den. Så ikke ut til å bry seg så mye om smellet. Deretter gikk jeg og Awa et godt stykke unna der de skulle skyte, og så passa jeg på å kaste kanindummyen ved hvert skudd. I tillegg var det skyting på gang på Håsken skytebane, akkurat slike fjerne smell som Awa har reagert på før. Det hele ble en perfekt treningsøkt for oss. Lit etter litt gikk jeg nærmere og nærmere der de andre trente med skudd, og til sist var vi ca. 20 meter unna. Til sist valgte jeg å sette meg på sekken, ta en kopp kaffe og en røyk og prate med de andre som venta på tur, og så fikk Awa bare sitte der og høre de skuddene som kom. Hun viste bare interesse for det de holdt på med der borte og var ikke redd. Til slutt gikk vi bort og fikk vår økt men uten skuddet denne gangen. Vi skulle trene på finsøk.
Plasser bikkja, kast en mindre dummy rundt bikkja og plukk den opp selv, flere ganger. Gå så ifra og fløyte nærsøksignal. Awa kan dette litegrann, hun satte nesa ned, men var ikke helt konsekvent. Men hun har definitivt fått med seg noe av de tidlige forsøkene mine med søksignal. Etter at hun hadde søkt en kort stund la jeg ut dummyen uten at hun så det og fant den.
Siste økt for dagen var dirigering. Awa fikk se at to dummyer ble kasta til hver side, så dirigerte jeg høyre og Awa løp og henta. Så kasta jeg ut den dummyen igjen (på høyre side) og dirigerte venstre. Awa løp og henta. Den som ble kasta sist skulle så hentes ved å dirigere "ut". Den tabba vi oss ut på, for da kom Awa løpende mot meg. Jeg viste henne dummyen igjen og prøvde på nytt. Da gikk det bra med retninga, men hun løp for langt. Opp med fløya og fløyte finsøk. Awa snuste og fant dummyen. Så flink jente atte!
Det var det siste for dagen for oss. Awa fikk gå i bilen og jeg gikk så tilbake og så to stykker gå opp til kvalifiseringsprøven. Begge de to besto med glans! Jeg satser på å prøve med Awa imorgen, nå som hun ser ut til å tåle skudd likevel! At hun fremdeles er svenskregistrert er visst heller ingen hindring. Skjerpe seg!! Må se å få registrert bikkja nå!
Vel hjemme har Awa ligget oppå Pelle (som vanlig) og oppå meg (som vanlig) og virker ganske så sliten etter alt det uvante. Ny dag i morgen, vi gleder oss!!
søndag 19. februar 2012
Med på jobb
Awa er med på jobben hver dag, hun ligger på en madrass og hviler eller ormer seg. Så er vi ute en halvtime midt på dagen. Da går vi enten fot, eller vi trener litt apportering, eller at jeg kaster apporter og Awa må se på uten å hente. Vi trener på å bare gå vanlig i bånd uten å dra. Vi trener på å søke etter ball i høyt gress eller snø, og vi er og ser på hestene som trener på travbanen i nærheten. Tanken er at hun skal kunne gjøre forskjellige ting som apportering eller fot eller sitt og bli mens en hest løper forbi på banen (vi er selvfølgelig på utsiden av gjerdet) Litt forstyrrelsestrening altså.
Jeg hadde tenkt å ta mange små lufteturer med henne i begynnelsen, men Awa la seg godt tilrette på madrassen og sovnet omtrent fra første dag, så en luftetur er nok, hvis ikke må jeg til og vekke henne og det blir for dumt. Etter hvert skal hun jo være hjemme sammen med Pelle om dagen, og da blir det forhåpentlig mest soving på dem. Jeg kan forlate kontoret og være borte i både 2 og 3 timer, hun legger seg bare og sover sier de som er igjen på jobben og ser henne.
Jeg hadde tenkt å ta mange små lufteturer med henne i begynnelsen, men Awa la seg godt tilrette på madrassen og sovnet omtrent fra første dag, så en luftetur er nok, hvis ikke må jeg til og vekke henne og det blir for dumt. Etter hvert skal hun jo være hjemme sammen med Pelle om dagen, og da blir det forhåpentlig mest soving på dem. Jeg kan forlate kontoret og være borte i både 2 og 3 timer, hun legger seg bare og sover sier de som er igjen på jobben og ser henne.
Girls on top
Fra første stund ble det klart at Awa er ei snuppe som liker å ligge tett inntil noen. Aller helst oppå faktisk. Pelle er en tålmodig gutt som finner seg i det meste fra ei svart lita klenge-jente.
ofte får Pelle en hyggelig liten vask i tillegg.
ofte får Pelle en hyggelig liten vask i tillegg.
Sjekker inn igjen, noen måneder på etterskudd......
Det har vært en rar vinter, nesten ikke snø og for det meste ganske moderate temperaturer.
Her er et bilde av siste rosa i hagen for året 2011. Kanskje noe værbitt, men likevel..
Bildet er tatt 17. desember.
Mangelen på snø gjør at det er veeldig mørkt å gå tur i skogen.
Her er de djevelske øynene og halsbåndet det eneste som fanges av blitsen på tur ved Adalstjern.
Bildet er tatt 19. desember.
På tur på julaften, også ved Adalstjern.
Her er et bilde av siste rosa i hagen for året 2011. Kanskje noe værbitt, men likevel..
Bildet er tatt 17. desember.
Mangelen på snø gjør at det er veeldig mørkt å gå tur i skogen.
Her er de djevelske øynene og halsbåndet det eneste som fanges av blitsen på tur ved Adalstjern.
Bildet er tatt 19. desember.
På tur på julaften, også ved Adalstjern.
Abonner på:
Innlegg (Atom)