Synes lille Awa er ganske modig. Selv om det å gå ned i kjelleren første dagen ble litt for skummelt (det er jo også bek mørkt der nede) så var det noe av det første hun gjorde morgenen etter når det var blitt lyst, å springe ned dit for å undersøke. Nå vil hun veldig gjerne gå ned dit, også når det er mørkt, men det er egentlig ikke lov, da, for det er så mye rask der nede som ikke skal i bikkjesnuter.
På mandagen, dagen etter at hun var kommet hjem til meg, gikk vi bort for å besøke mamma og Arne. Awa var som rene søkshunden, saumfor hver krik og krok, og fulgte villig mamma med opp i andre etasje, selv om det er åpent mellom hvert trappetrinn. Mange synes at det er skummelt å gå i, men ikke denne jenta. Å gå ned i kjelleren her også var spennende. Hvert rom ble grundig besnust.
I går onsdag var hun med på jobben for første gang. Hun oppførte seg eksemplarisk. Kjørte i heisen opp og ned flere ganger, ikke noe problem. Rett på utsida av ytterdøra er det ei rist å gå på. Den var litt ekkel og hun ville helst gå rundt. Men litt øvelse hjalp fort, og idag var det ikke noe problem, og så kikker hun opp på meg liksom for å si: så du det eller?
På vei til jobb idag stoppa jeg på dekksenteret for å få skifta hjul på bilen (400 kr; takk skal du ha....) Det var alt for skummelt til å komme ut av bilen inne i hallen. Mye bråk og høy musikk. Jeg måtte grabbe tak i henne innerst i buret og løfte henne ut. Nei det var ikke noe moro der, halen under magen og støtt blikk mot utgangen. Vi gikk ut vi, og spaserte litt i noe kratt og tusla litt rundt sånn ellers og da var humøret bra igjen. Så stoppa vi utafor porten til hallen og så på guttane som stabla dekk. Det er koselig med folk, så humøret holdt seg på topp. En litt bjeffete bikkje så vi og, men det bare blåste vi av. Når så porten til hallen gikk opp og jeg kunne hente bilen igjen, korta jeg litt inn på bandet og så gikk vi resolutt inn i hallen. Det sto jo et par gutter der, og det synes jo lille A er koselig, så humøret holdt seg fint og svansen vifta glad og fornøyd inne i hallen. Alt det skumle var glemt. Inn i bilen og så på jobb. Flink jente.
I en av pausene fikk hun prøve seg på å løpe etter frisbee også. Løper fint og kommer nesten alltid tilbake til meg. Hun skremte meg litt når hun plutselig satte kursen mot veien med frisbeen i munnen. Hun hørte ikke på meg når jeg ropte (og jeg kan ikke stole på henne 100% der ennå) Jeg ble stående og se etter henne, for hun var ganske så målretta mot et lite tre i utkanten av den lille sletta. Frøkna måtte på do. Når det var overstått beveget hun seg litt tvilende i min retning, det var noe som ikke stemte.... aha! Frisbeen, den måtte selvsagt bli med! Hun snuste seg fram til den, snappet den opp og satte i et firsprang bort til meg, full fart! Da var det selvsagt julekvelden. Vi kasta litt til og hun fikk godtiser når hun kom inn med frisbeen. Avslutta når det var kjempemorsomt.
torsdag 17. november 2011
mandag 14. november 2011
Ny vofs i huset!
En ny liten hund har flyttet hjem til meg. Det er lille Searover D'Awa, på 7 måneder.
Jeg og venninnen min Mette reiste bortover på lørdag, overnattet på Vilsta Sporthotell i Eskilstuna, dro så bort til kennelmamma Anki på søndag formiddag. Der fikk vi treffe den lille Awa selv og hennes mamma Dusty. Og en mange andre hunder de hadde hjemme. Alle var så trivelige, både folk og hunder. Jeg bestemte meg for å ta Awa med meg hjem, og reisen gikk utrolig bra. Det er mange timer å kjøre fra Eskilstuna til Horten! Men den lille sorte lå så stille og rolig. Vi stoppet noen ganger på veien så klart, og Awa var like pigg og glad hver gang, ville gjerne ha godbit, og snuste ivrig omkring.
Vel hjemme var det jo møte med Pelle. Mette sto nede i hagen og holdt han i bånd, mens jeg tok Awa med inn i gården og slapp henne løs. Så holdt jeg Pelle mens de snuste og hilste på hverandre. Så fikk Pelle være løs også, og de fortsatte snusingen og fikk noen godbiter, til slutt tok jeg begge med meg inn, og lille A føk omkring og undersøkte alt i full fart. Jeg har åpen løsning ned til kjelleren men der er det heelt mørkt når det er mørkt ute, så dit ned gikk hun ikke, hun strakk seg bare nedover så langt hun kunne med bakbeina fremdeles øverst i trappa.
Pga oppussing på soverommet i 2. etasje sover jeg nå på madrass i stua. Så la jeg en sort hundemadrass ved siden av meg og så la vi oss. Selvfølgelig syntes lille A at min madrass var best, men hun skjønte fort at den sorte var hennes. Bare å skyve henne rolig bort et par ganger så var den i boks. Pelle sover i sofaen som vanlig.
I dag tidlig løp hun ned i kjelleren av seg selv, så hun er veldig modig synes jeg.
Midt på dagen gikk vi bort til mamma som bor bare ca 5-6 minutters gange fra meg. Awa saumfarte det huset også, alle kriker og kroker, opp i andre etasje, og så tok vi alle sammen en tur ned i kjelleren.
Nå er vi hjemme igjen, bikkjene har spist, jeg skal ha min mat om få strakser.
Ting som står øverst på treningslista med Awa er:
Gå pent i bånd: ikke dra og ikke fare fra side til side foran meg men holde seg på venstre side.
Lyde navn og innkalling bedre.
Apportering. Hun kan komme med ting men har liksom ikke helt inne den der med å "hente så får jeg noe snask."
Men aller først skal vi selvfølgelig bli godt kjent med hverandre, hun får lære hvilke regler som gjelder her: ikke stjele mat fra Pelle (eller meg for den saks skyld). Ikke hoppe på akvariet eller opp på kjøkkenbenken, ikke ta noe som ligger oppå bord og benker.
Vi må øve på å ta på labbene og forberede til kloklipping.
Pelle er veldig tålmodig med henne, bare en gang har han så vidt løfta leppa. Synes han er utrolig snill, ikke bare enkelt å takle å ha ei svart snute klistra til sin egen snute, eller en kaninbamse trøkt opp i ansiktet om og om igjen.
Ny dag imorgen, håper denne natta går like greit som forrige.
Jeg og venninnen min Mette reiste bortover på lørdag, overnattet på Vilsta Sporthotell i Eskilstuna, dro så bort til kennelmamma Anki på søndag formiddag. Der fikk vi treffe den lille Awa selv og hennes mamma Dusty. Og en mange andre hunder de hadde hjemme. Alle var så trivelige, både folk og hunder. Jeg bestemte meg for å ta Awa med meg hjem, og reisen gikk utrolig bra. Det er mange timer å kjøre fra Eskilstuna til Horten! Men den lille sorte lå så stille og rolig. Vi stoppet noen ganger på veien så klart, og Awa var like pigg og glad hver gang, ville gjerne ha godbit, og snuste ivrig omkring.
Vel hjemme var det jo møte med Pelle. Mette sto nede i hagen og holdt han i bånd, mens jeg tok Awa med inn i gården og slapp henne løs. Så holdt jeg Pelle mens de snuste og hilste på hverandre. Så fikk Pelle være løs også, og de fortsatte snusingen og fikk noen godbiter, til slutt tok jeg begge med meg inn, og lille A føk omkring og undersøkte alt i full fart. Jeg har åpen løsning ned til kjelleren men der er det heelt mørkt når det er mørkt ute, så dit ned gikk hun ikke, hun strakk seg bare nedover så langt hun kunne med bakbeina fremdeles øverst i trappa.
Pga oppussing på soverommet i 2. etasje sover jeg nå på madrass i stua. Så la jeg en sort hundemadrass ved siden av meg og så la vi oss. Selvfølgelig syntes lille A at min madrass var best, men hun skjønte fort at den sorte var hennes. Bare å skyve henne rolig bort et par ganger så var den i boks. Pelle sover i sofaen som vanlig.
I dag tidlig løp hun ned i kjelleren av seg selv, så hun er veldig modig synes jeg.
Midt på dagen gikk vi bort til mamma som bor bare ca 5-6 minutters gange fra meg. Awa saumfarte det huset også, alle kriker og kroker, opp i andre etasje, og så tok vi alle sammen en tur ned i kjelleren.
Nå er vi hjemme igjen, bikkjene har spist, jeg skal ha min mat om få strakser.
Ting som står øverst på treningslista med Awa er:
Gå pent i bånd: ikke dra og ikke fare fra side til side foran meg men holde seg på venstre side.
Lyde navn og innkalling bedre.
Apportering. Hun kan komme med ting men har liksom ikke helt inne den der med å "hente så får jeg noe snask."
Men aller først skal vi selvfølgelig bli godt kjent med hverandre, hun får lære hvilke regler som gjelder her: ikke stjele mat fra Pelle (eller meg for den saks skyld). Ikke hoppe på akvariet eller opp på kjøkkenbenken, ikke ta noe som ligger oppå bord og benker.
Vi må øve på å ta på labbene og forberede til kloklipping.
Pelle er veldig tålmodig med henne, bare en gang har han så vidt løfta leppa. Synes han er utrolig snill, ikke bare enkelt å takle å ha ei svart snute klistra til sin egen snute, eller en kaninbamse trøkt opp i ansiktet om og om igjen.
Ny dag imorgen, håper denne natta går like greit som forrige.
Abonner på:
Innlegg (Atom)