Jaktkurs dag2: lynets farge er sort

Bilde tatt av Nina Skjelbred

Den andre dagen startet med en elektrisk Awa som hadde store problemer med å gå pent ved siden av meg. Hvert skritt var som et lite byks, som om noen startet en rakett i bakbeina som forparten måtte stoppe. Hele resten av dagen var det veldig vanskelig for Awa å gå pent ved siden.  Det skjedde jo noe der lenger fremme! Hvorfor kan vi ikke bare springe bort dit fort fort fort???  En god del pip ble det idag. Jeg snakket til henne en del for det, men jeg tror jeg heller må trene en god del rotrening fremover og ikke la henne være med på så intense greier i så lang tid av gangen. Og så var jo ikke akkurat de andre bikkjene stille heller da. Awa var jo egentlig en av de som var mest stille, det var mye bjeff og høylytt piping på mange av de andre, og det demper jo ikke akkurat en utrena sjel som Awa.

Dagen startet med at alle gikk i samlet flokk ut på jordet (et annet jorde enn igår).  På tre forskjellige utvalgte steder/forhøyninger på jordet kastet Charlotte to dummyer og fyrte av et skudd med startpistolen. Så gikk alle ut til midten av jordet, og en etter en ble bikkjene sendt til ett av de tre områdene. Awa løp ut og henta sin dummy og var veldig flink.

Neste oppgave var dirigeringstrening der det var satt opp 4 markeringspinner som et kvadrat. Jeg tok med meg Awa inn til midten av firkanten, så gikk jeg bort og kastet en dummy ved en av pinnene, hentet Awa og tok henne med til motsatt side og lot henne se at jeg kastet dummy nr 2 der, så gikk vi tilbake til midten igjen.  Jeg gikk fra henne der, ca 20 meter og ga tegn til å gå til venstre. Og Awa styrtet rett til høyre....  Og stoppa ikke når jeg ropte nei heller....  Jeg tok imot dummyen, la den tilbake, satte A i midten og kastet på den dummyen jeg ville ha på nytt. Så gikk jeg fra bare 5-10 meter og gjorde tegn til venstre.  Da gikk det bra. Den dummyen som lå igjen sendte jeg henne bakover på og det gikk også bra.

Neste økt delte vi oss i tre grupper og plasserte oss på hvert av de områdene vi hadde jobbet mot først på dagen. Gruppe en kastet for gruppe to, gruppe to kastet for gruppe tre og gruppe tre for gruppe 1. Det gikk så utrolig bra og var veldig moro!  Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra! Når det ble kastet så sto de jo tre ekvipasjer ganske så nærme nedslaget for dummyen, og bikkja som skulle hente må da løpe ut i full fart ut mot, og lete etter en dummy ganske så nær fremmede mennesker og bikkjer som står vendt mot dem.  Aldri om jeg hadde kommet på den ideen, og aldri om jeg hadde turt å prøve det heller i et annet miljø. Jeg gjorde meg raskt opp noen bange anelser for hvordan dette skulle gå med Awa. Jeg regnet med at hun ville bli berørt av at de kasterne og bikkjene dems, og kanskje sakte farten, kanskje ikke engang tørre å gå helt bort til der dummyen falt?  Så var det eventuelt en sjanse for at hun kunne ta opp dummyen men løpe smiskende bort til de andre.  Ha! Du store min!!  Jeg sier bare at lynets farge er sort....  Awa markerte kastet, jeg ga tillatelse til å løpe ut og hun bare eksploderte som et prosjektil, som et sort olja lyn ut til området, fant dummyen og beinfløy like kjapt tilbake til meg. Avstanden var omtrent 100 meter.  En svimlende avstand synes jeg, nada problemas for lille A. Øvelsen foregikk slik at vi forflyttet oss med klokka til de forskjellige områdene, og sendte tilbake til området vi nettopp hadde forlatt. Alle fikk hente tre ganger, og Awa var like rask og like presis alle tre gangene.  Jeg visste jo at hun var kjapp, men du verden for en fart hun virkelig har! Aldri sett på maken jeg!

Neste oppgave var å hoppe over gjerde. Det var ikke bare enkelt, først skulle hun hoppe over til meg, og prøvde først å finne en enklere måte å komme til meg på men hoppa til slutt.  Så tilbake igjen. Litt nølende men det gikk. Så kasta vi en dummy, fortsatt litt nøling, men så hoppa hun over. På tilbakeveien prøvde hun å finne en vei tilbake ved løpe inn mellom trærne, men tilslutt hoppa hun over.  Vi gikk enda litt lenger bort fra gjerde og kasta dummy.  Nå gikk det bedre og hun hoppa uten å nøle over gjerdet.  Flink jente det!

Til slutt fikk Awa prøve å apportere fugl. Jeg vet ikke om hun har prøvd det før hos oppdretteren, det var ihvertfall første gang for meg!  En hund hadde vært uheldig og tygd for mye på den lille hun-anda, så når det ble vår tur var det bare andriken og ei due igjen.  Andriken var svær synes jeg, Awa fikk snuse litt på den før Charlotte gikk avgårde med den, bare ca 20 meter bort, fyrte av skudd og kasta anda. Jeg sendte Awa, som løp bort, snuste interessert på den og plukket fuglen opp, og bort til meg med den. Masse ros og godbiter, så flink jente! Vi skøyt og kasta en gang til, ikke noe nøling denne gangen, inn i gapet med fuglen og klokkeren avlevering, planta den omtrent i hendene på meg. Så moro!  Og så tung den fuglen var og?  Etterpå prøvde vi dua, den måtte også snuses på, men så tok hun den og kom til meg med den, ville gjerne nappe litt i den nå. Som hun spyttet fjær! En gang til, denne gangen slapp hun fuglen litt for tidlig, og ville helst bite litt i den.  De er jo forbudt selvfølgelig, men hun er jo utrena på det, og så var det blod på fuglen så hun er tilgitt.  Den dua henger i en pose i garasjen nå, og skal prøves litt imorgen.  Hvis hun er for ivrig og vil bite, så får fuglen gå i søpla og så bruker vi kun dummyer en stund framover.

Helt til slutt gjennomførte vi kvalifiseringstesten og kan nå starte på prøve i BK (Begynnerklassen)

Nå ligger hun i sofaen, omtrent i koma og snorker...

Her er flere bilder tatt av eminente fotograf Nina Skjelbred

Vårt første jaktkurs - dag1

Awa-Snus er verdens flinkeste lille labrador!

Idag har vi vært på vårt første jakt-kurs, og for en fin dag vi har hatt! Både selve kursdagen, de andre deltakerne  og ikke minst været; strålende sol hele dagen, litt kaldt.
Vi var tilsammen 9 (10?) på kurs. Dagen startet med en kjapp presentasjon av alle sammen, alle hadde bikkjene sine med seg ved siden av sekken/stolen.  Så uvant for meg som kommer fra bruks/rednings-miljøet, der hundene alltid oppholder seg i bilen når de ikke brukes. Men i jaktmiljøet er det helt vanlig, og alle forventer seg at bikkjene kan oppføre seg og er greie med hverandre. Awa er jo alltid nesegrus og smiskete med alle hun møter, så jeg måtte fortelle henne et par ganger at vi ikke var der for å leke med de andre vofsene.  Men hun var veldig flink, og satt pent på teppet jeg hadde med til henne (så ikke hun skulle fryse så fælt på stumpen i snøen).



Vi startet først med å ha alle på linje, kommandere sitt og bli og gå ifra.  Noen begynte å løpe, så noen til, Awa rykket til et par ganger men ble sittende helt til begge hundene ved siden av henne løp, da løp hun også. Synes det igrunn gikk bedre enn jeg kunne tenke meg.  Hun har aldri sittet ved siden av fremmende hunder på den måten før. Til slutt ble alle sittende og en etter en ble de kalt inn.

Andre moment var en enkel markering. Det var helt ny og fremmed dummy for Awa og den hadde remser på for å synes bedre i kastet.  Awa markerte bra og løp ut til dummyen.  Den måtte snuses på før hun tok den opp, men så ville hun gjerne avlevere til kasteren Charlotte. Jeg måtte rope og da kom hun.

Tredje oppgave var å gå ut med Awa og legge fra meg en dummy, så gå tilbake til utgangspunkt, la Awa se en markering, snu om og sende ut på den første dummyen vi la ut sammen. Det gikk veldig bra det også.

Fjerde oppgave var ut på linje. Awa og jeg gikk ca 40 - 50 meter og la fra oss en dummy. Så gikk vi samme veien tilbake igjen, og så sendte jeg henne ut for å hente. Det gikk også bra.

I lunsjpausen fikk Awa hvile i bilen.

Så skulle det bli en del skyting og det var dags å teste hvor skuddredd Awa egentlig er. Etter nytårsaften og tilfeldige, og utrolig svake smell så vidt hørbare ute i hagen, har jeg vært redd for at Awa reagerer på skudd. Charlotte gjorde Awa kjent med en kaninpels dummy, og kastet så en vanlig dummy som Awa fikk hente. Så, ca 20 meter fra oss fyrte Charlotte av en 6mm startpistol og kasta kanindummyen. Og Awa løp og henta den. Så ikke ut til å bry seg så mye om smellet.  Deretter gikk jeg og Awa et godt stykke unna der de skulle skyte, og så passa jeg på å kaste kanindummyen ved hvert skudd. I tillegg var det skyting på gang på Håsken skytebane, akkurat slike fjerne smell som Awa har reagert på før. Det hele ble en perfekt treningsøkt for oss. Lit etter litt gikk jeg nærmere og nærmere der de andre trente med skudd, og til sist var vi ca. 20 meter unna. Til sist valgte jeg å sette meg på sekken, ta en kopp kaffe og en røyk og prate med de andre som venta på tur, og så fikk Awa bare sitte der og høre de skuddene som kom.  Hun viste bare interesse for det de holdt på med der borte og var ikke redd. Til slutt gikk vi bort og fikk vår økt men uten skuddet denne gangen.  Vi skulle trene på finsøk.
Plasser bikkja, kast en mindre dummy rundt bikkja og plukk den opp selv, flere ganger.  Gå så ifra og fløyte nærsøksignal. Awa kan dette litegrann, hun satte nesa ned, men var ikke helt konsekvent.  Men hun har definitivt fått med seg noe av de tidlige forsøkene mine med søksignal. Etter at hun hadde søkt en kort stund la jeg ut dummyen uten at hun så det og fant den.

Siste økt for dagen var dirigering. Awa fikk se at to dummyer ble kasta til hver side, så dirigerte jeg høyre og Awa løp og henta. Så kasta jeg ut den dummyen igjen (på høyre side) og dirigerte venstre. Awa løp og henta. Den som ble kasta sist skulle så hentes ved å dirigere "ut".  Den tabba vi oss ut på, for da kom Awa løpende mot meg.  Jeg viste henne dummyen igjen og prøvde på nytt.  Da gikk det bra med retninga, men hun løp for langt. Opp med fløya og fløyte finsøk. Awa snuste og fant dummyen. Så flink jente atte!

Det var det siste for dagen for oss.  Awa fikk gå i bilen og jeg gikk så tilbake og så to stykker gå opp til kvalifiseringsprøven. Begge de to besto med glans! Jeg satser på å prøve med Awa imorgen, nå som hun ser ut til å tåle skudd likevel! At hun fremdeles er svenskregistrert er visst heller ingen hindring. Skjerpe seg!! Må se å få registrert bikkja nå!

Vel hjemme har Awa ligget oppå Pelle (som vanlig) og oppå meg (som vanlig) og virker ganske så sliten etter alt det uvante. Ny dag i morgen, vi gleder oss!!