Siste dagen på kurset. Vi hadde nå flyttet oss til en gård v E6, på en kløvereng. Her delte vi oss i to og to, en erfaren hund sammen med en uerfaren hund. Så plasserte vi oss to og to i et triangel ute på jordet. Avstanden var vel en 50 meter fra hverandre. Triangel A-B-C. Når vi sto i A kunne vi sende hund på dummy i B og C. Sto vi i B, sendte vi til A og C osv. Først ble dummyer kastet som markering, ble det for vanskelig for hundene, gikk føreren og hunden nærmere område for å se kastet. Etter hvert skal hundene kunne sendes til områdene uten å se markering. Send på utsignal, blås stopp signal og så søkesignal.
Siste oppgave var alle på linje, på en ny kløvereng. Vi startet i ene enden av jordet, A og gikk noen skritt utover på jordet, vendte om og hundene fikk se 6 dummyer bli kastet på startlinjen A. Så vendte vi om og fortsatte utover på jordet. Første hund fikk hente første dummy på linja A. En kaster befant seg ca 30 meter fra oss utover på jordet. Alle vendte ut mot han igjen og gikk oen skritt videre. Så kastet han en dummy og hund nr 2 fikk hente denne. Slik fortsatte øvelsen, ved at alle hundene fikk hente dummy tilbake i A (som selvfølelig ble lenger og lenger unna jo lenger ut på jordet vi gikk) og hente en markering som ble kastet i retning foran oss på vei utover jordet. Helt til sist gikk alle framover hvorpå Rita plutselig ropte "behind you!" og kastet en dummy bak rekka. Da gjaldt det å være rask med å snu seg rundt slik at hundene kunne markere kastet hennes. Og så fikk en av hundene hente.
lørdag 18. august 2012
fredag 17. august 2012
Jaktkurs Dirigering 1. dag
I to dager skal det nå handle om dirigering. Men Rita ville først ta for seg noe hun hadde observert som et gjennomgående problem med hundene på markeringskurset, nemlig stoppsignal og søksignal. Rita sier: det er umulig å trene en hund til jakt om den ikke kan stoppe på signal og søke på signal. Den første oppgaven ble derfor en finsøkøvelse der søkesignalet skulle brukes og stoppsignalet.
Hunden fikk se at en tennisball ble kastet ut rett foran den i høyt gress. Så snudde man rundt 360 grader med hunden. Søkeområdet var naturlig avgrenset av en liten bekk, og lyngkledde kanter rundt området med gress. Så skulle man blåse søksignal. Dersom hunden var vant til håndsignal i tillegg kunne man bruke det i starten for å få hunden igang, men så BORT med håndsignalet. Hunden skal kunne starte å søke på kun fløytesignal. Når hunden hadde funnet den første ballen, ble ny ball kastet ut. Snu rundt så hunden har ryggen til område, og du står vendt mot hunden. Blås søksignal, uten håndsignal. Dersom hunden ikke starter, ta et skritt mot hunden og blås igjen. Må du hjelpe med hånden så gjør det, men til slutt bør du vente ut hunden for at den skal vendes av med håndsignalet. Eventuelt kan en hjelper lage litt lyd og interesse for området før du blåser.
Sett hunden igjen rett foran området og gå 5 meter bort. Blås stoppsignal først, deretter søksignal. Det kan være lurt å lære hunden å stoppe før den blir satt i søk, nyttig når du skal sende på lengre avstand. Gjør om øvelsen hvor du er enda lenger fra hunden før du blåser stopp og så søksignal
Neste runde går du 5-6 meter fra området sammen med hunden, sender på utsignal. Du kan gjerne og blåser stoppsignal, deretter søksignal. Øk avstanden mellom hunden og området. Her er det viktig at hunden lystrer stoppsignalet. Stopper den ikke, ta den med til stedet den var når du blåste stopp, og sett hunden, blås stopp og sett hunden. Gjenta så hunden forstår at du vil den skal stoppe. Ikke vær sint når du går ut til den, gå som vanlig, men vær så bestemt idet du har bånd på og repeterer stopp.
Hvis hunden ikke leter godt nok og ber om hjelp ved å stoppe og se på deg, så ha is i magen og vent. Ikke beveg deg og ikke si noe. Du kan til og med snu ryggen til. Til slutt må du kanskje blåse søksignal igjen. Du må forsøke å få hunden til å gjøre jobben selv, begynner du først å svare på dette ønsket om hjelp, vil det bare bli verre og verre.
Rita sier: for å kunne trene jakt må du ha en 100% fot med hunden. Den skal være i riktig posisjon uansett hva du gjør og hvordan du beveger deg. du skal kunne konsentrere deg om oppgaven dere skal løse, ikke fokusere på om hunden er der den skal være.
Øvelse på linje. På en sti, helst med et par meters bredde: kast en dummy til område A. Vend om i retning B og gå 5-6 meter bort. Vend tilbake og send hunden til A på utsignal. Gå deretter enda noen meter bort i retning B. En hjelper kaster ny dummy i A uten at hunden ser. Send på nytt på utsignal. Uerfaren hund kan man gjøre dette med og øke avstanden forsiktig.
Nå står du ca 50-60 meter fra dummyen i A. Kast en dummy midt på stien ca 10 meter fra dere. Send med kun apportkommando. Deretter sender du på nytt med utsignal mot dummyen i A. Gi nytt utsignal når hunden er ved apportstedet, helst rett før den begynner å sakne farten.
Snu rundt mot B, du får en markering, si nei til den, snu tilbake igjen og send på dummy i A. Deretter sender du på dummy i B.
Når hunden har gjort slike øvelser på forskjellige stier kan du øke venskelighetsgraden ved å introdusere område C 90 grader på område A. Linja C-A ligger da i skogen og du må få hunden til å gå i en rett linje fra C til A uten å vike fra linja. Planlegg på forhånd så du vet at det er mulig for hunden å løpe i ei rett linje fra C til A. Når hunden har hentet dummy et par ganger i A, går du inn i skogen, vender hunden mot område A og sender på utsignal. hunden skal da kunne løpe direkte ned til A. Viker den fra rett linje, blås stopp, gå til stedet der den vek fra linja, kall hunden til deg og send på utsignal mot A fra dette stedet. Går det bra, går dere tilbake til C og sender igjen til A. Går det bra denne gangen kan du legge igjen en dummy i C, gå sammen med hunden til A og sende tilbake til C.
Hvis hunden ikke leter godt nok og ber om hjelp ved å stoppe og se på deg, så ha is i magen og vent. Ikke beveg deg og ikke si noe. Du kan til og med snu ryggen til. Til slutt må du kanskje blåse søksignal igjen. Du må forsøke å få hunden til å gjøre jobben selv, begynner du først å svare på dette ønsket om hjelp, vil det bare bli verre og verre.
Rita sier: for å kunne trene jakt må du ha en 100% fot med hunden. Den skal være i riktig posisjon uansett hva du gjør og hvordan du beveger deg. du skal kunne konsentrere deg om oppgaven dere skal løse, ikke fokusere på om hunden er der den skal være.
Øvelse på linje. På en sti, helst med et par meters bredde: kast en dummy til område A. Vend om i retning B og gå 5-6 meter bort. Vend tilbake og send hunden til A på utsignal. Gå deretter enda noen meter bort i retning B. En hjelper kaster ny dummy i A uten at hunden ser. Send på nytt på utsignal. Uerfaren hund kan man gjøre dette med og øke avstanden forsiktig.
Nå står du ca 50-60 meter fra dummyen i A. Kast en dummy midt på stien ca 10 meter fra dere. Send med kun apportkommando. Deretter sender du på nytt med utsignal mot dummyen i A. Gi nytt utsignal når hunden er ved apportstedet, helst rett før den begynner å sakne farten.
Snu rundt mot B, du får en markering, si nei til den, snu tilbake igjen og send på dummy i A. Deretter sender du på dummy i B.
Når hunden har gjort slike øvelser på forskjellige stier kan du øke venskelighetsgraden ved å introdusere område C 90 grader på område A. Linja C-A ligger da i skogen og du må få hunden til å gå i en rett linje fra C til A uten å vike fra linja. Planlegg på forhånd så du vet at det er mulig for hunden å løpe i ei rett linje fra C til A. Når hunden har hentet dummy et par ganger i A, går du inn i skogen, vender hunden mot område A og sender på utsignal. hunden skal da kunne løpe direkte ned til A. Viker den fra rett linje, blås stopp, gå til stedet der den vek fra linja, kall hunden til deg og send på utsignal mot A fra dette stedet. Går det bra, går dere tilbake til C og sender igjen til A. Går det bra denne gangen kan du legge igjen en dummy i C, gå sammen med hunden til A og sende tilbake til C.
torsdag 16. august 2012
Jaktkurs Markering 2. dag
Jaktkurset fortsatte med markeringer. Først fikk hundene en enkelt markering. Deretter flyttet de seg bakover på linja slik at det ble lenger avstand til markeringen. Så fikk de en forstyrrelse/ny markering når de var på vei inn. Det som ville være ideelt da var om hunden stoppet og registrerte markeringen for så å fortsette innmed dummyen. Så fikk de gå på ut-signal til denne sist kasta dummyen.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
onsdag 15. august 2012
Jaktkurs Markering 1. dag
Tidligere i år meldte jeg på Awa og meg på markeringskurs i Østfold. Og vi gledet oss i flere måneder. Så et par uker før kursstart så fikk awa løpetid, og dermed fikk hun ikke bli med på kurset! Men jeg skulle få delta som observatør uten hund, + få 4 private timer med instrukør Rita. Så da skulle det ordne seg likevel. Men så ble awa dårlig. hun brekker seg og får opp vann og skum. Maten beholder hun, men hun brekker seg hele tiden. Hver halvtime dag og natt. Hun har nå fått piller mot kvalme, zolakk for tarmene og id for for magen. hun brekker seg ikke lenger men jeg tror det hele bare demper symptomene og at hun fremdeles sliter med ett eller annet. Vi har ny time på fredag. Men jeg går likevel på kurset på kvelden uten Awa, og som jeg savner å ha henne med meg! Men jeg lærer mye som vi kan prøve seinere når hun er frisk. (det hun har er ikke smittsomt, det kunne veterinæren si ganske sikkert + at Pelle jo ikke feiler noe som helst)
Vi var en gjeng damer på kurs, og de fleste hundene unge, labrador, golden og flat. Her kommer en del v det jeg skrev ned av gode råd fra Rita.
Det er viktig med markering at vi gjør så lite ut av oss selv som mulig for ikke å forsyrre hunden når den konsentrerer seg på hvor dummyen lander. Hvis vi ønsker å følge med på hunden om den registrerer kastet så vent til dummyen er i lufta, da kan du tite ned på hunden. Deretter står du stille og kan eventuelt telle til 3 så sender du hunden på vokal kommando, uten å bruke håndsignal. Stå stille, ike veive med armene, ikke flytte på seg, glane på hunden osv.
Om hunden gjør feil, forlater området eller annet, bør du ikke alltid kalle inn hunden. Det kan føre til at hunden, når den blir usikker, alltid velger å komme inn til deg. Blås heller stoppsignal, gå bort til det stedet der hunden feilet, kall den inn dit og send derfra. Går det galt igjen så gjør det samme, stopp hunden og gå ut og send på nytt. Selvom du til slutt havner bare 10 meter fra dummyen så vil den til slutt gå i rett linje da de siste 10 meterne. Gjør så om hele øvelsen på nytt fra opprinnelig startpunkt slik at dere får til en korrekt øvelse på opprinnelig avstand.
Håndsignal i dirigering ut: Bruk venstre hånd, et stykke ut fra hundens hode litt øver øyehøyde til hunden slik at den kan se riktig retning og likevel få retningen av hånden din. På den måten får den en retningslinje å følge. Med hånden ved siden av hodet til hunden blir det ingen retning for hunden fremover.
Stoppsignal under utsending: På en dirigering, når hunden er i området dummyen ligger blåser du søkesignal. Hvis du er 100% siker på at hunden ikke kan se dummyen i området eller få ferten av den på veien ut kan du blåse stoppsignal og deretter søksignal. Dette for ikke å ødelegge et stoppsignal: du blåser stopp, hunden har dummyen i nesa eller den ser dummyen og velger ikke å stoppe på signalet. Da vanner du ut stoppsignalet. Alternativet er jo da å gå ut å irettesette fordi hunden var ulydig på stoppsignal, det kan ødelegge for opptak av dummy senere. Så altså: vær sikker på at hunden ikke vet hvor dummy er før du blåser stopp der ute.
Hver gang du kaster markering bør du også kaste ut til memory. Benytt hver anledning til å lære hunden memory.
Vær streng med "fot". Ikke tillat at hunden ikke hører på deg og at du må gjenta kommandoen om og om igjen. (ha ha veldig lett liksom....)
Når hunden har funnet markering skal den komme direkte inn til deg, og ikke være interessert i å jakte videre med dummy i munnen. Rita blåser alltid innkalling når hunden har tatt dummy.
Som en test på innkomst med dummy kastet Rita en forstyrrelse når hunden var 10 meter fra eier. De aller fleste hundene ville gjerne løpe etter denne nye dummyen. Noen stoppet likevel og kom inn med dummyen, andre ville ikke stoppe og løp helt frem til den nye dummyen før de endelig kom inn med dummyen sin (ingen av hundene byttet til den nye dummyen). Dette er noe som det er viktig å trene på: dummy i munnen - rett inn til eier og ikke noe utenom. Hunden skal ikke bevege hodet frem og tilbake på vei inn i forsøk på å få øye på en dummy til for eksempel. Ulovlig! Rett inn i full fart.
Hunden bør levere dummyen rett foran føreren og så plassere seg i fotposisjon uten å gå rundt bak føreren. Du vet aldri hva som finnes av fristelser bak deg, når hunden er bak deg på vei rundt kan det dukke opp hva som helst som kan få hunden til å stikke, eller det kan ligge fristende fugler der som, hvis hunden din tar en, vil få deg disket i en konkurranse.
Dobbel markering: Start med enkel markering. Kanskje også en memory på det samme stedet. Så kaster du ny markering på dette stedet, dreier med hunden mot venstre og får ny markering. Send så på denne siste markeringen. Deretter får hunden gå på det første kastet.
Rita er konsekvent på å alltid la hunden hente siste markering først. Hvis ikke, sier hun, er dette ikke dobbelt markering men i realiteten to memory! Siste kast først, deretter første kast. I utgangspunktet skal hunden kunne gå på første kastet også uten håndsignal.
Tren dobbelt markering med å ha kast nr 2 til venstre for det første. Da er det enklere å få hunden med deg i riktig posisjon.
Markering memory med dirigering: Etter disse første øvelsene hadde vi nå to områder som var kjent for hundene. Da fikk de følgende oppgave: Først en markering. føreren sa "nei" til denne, dreide hunden mot venstre til område nr 2, ga håndtegn til "ut" og sende på dirigering ut til område 2. Når den var hentet kunne hunden få hente memory på nr1.
Til slutt flyttet vi til nytt sted, der fikk hundene først en markering, deretter en markering til som ble kastet slik at hunden måtte gå lenger vekk fra føreren for å finne. Deretter fikk de dobbelt markering.
Det ble svært mørkt på slutten av dagen (kl. 22.00) så vi skal starte en halv time tidligere de neste dagene.
Jeg gleder meg, skulle bare ønske at jeg kunne ha med lille snuppa mi, hun hadde syntes at dette hadde vært kjempegøy, og hun hadde nok vært veldig flink, hun er jo flinkest i verden må vite!!
Vi var en gjeng damer på kurs, og de fleste hundene unge, labrador, golden og flat. Her kommer en del v det jeg skrev ned av gode råd fra Rita.
Det er viktig med markering at vi gjør så lite ut av oss selv som mulig for ikke å forsyrre hunden når den konsentrerer seg på hvor dummyen lander. Hvis vi ønsker å følge med på hunden om den registrerer kastet så vent til dummyen er i lufta, da kan du tite ned på hunden. Deretter står du stille og kan eventuelt telle til 3 så sender du hunden på vokal kommando, uten å bruke håndsignal. Stå stille, ike veive med armene, ikke flytte på seg, glane på hunden osv.
Om hunden gjør feil, forlater området eller annet, bør du ikke alltid kalle inn hunden. Det kan føre til at hunden, når den blir usikker, alltid velger å komme inn til deg. Blås heller stoppsignal, gå bort til det stedet der hunden feilet, kall den inn dit og send derfra. Går det galt igjen så gjør det samme, stopp hunden og gå ut og send på nytt. Selvom du til slutt havner bare 10 meter fra dummyen så vil den til slutt gå i rett linje da de siste 10 meterne. Gjør så om hele øvelsen på nytt fra opprinnelig startpunkt slik at dere får til en korrekt øvelse på opprinnelig avstand.
Håndsignal i dirigering ut: Bruk venstre hånd, et stykke ut fra hundens hode litt øver øyehøyde til hunden slik at den kan se riktig retning og likevel få retningen av hånden din. På den måten får den en retningslinje å følge. Med hånden ved siden av hodet til hunden blir det ingen retning for hunden fremover.
Stoppsignal under utsending: På en dirigering, når hunden er i området dummyen ligger blåser du søkesignal. Hvis du er 100% siker på at hunden ikke kan se dummyen i området eller få ferten av den på veien ut kan du blåse stoppsignal og deretter søksignal. Dette for ikke å ødelegge et stoppsignal: du blåser stopp, hunden har dummyen i nesa eller den ser dummyen og velger ikke å stoppe på signalet. Da vanner du ut stoppsignalet. Alternativet er jo da å gå ut å irettesette fordi hunden var ulydig på stoppsignal, det kan ødelegge for opptak av dummy senere. Så altså: vær sikker på at hunden ikke vet hvor dummy er før du blåser stopp der ute.
Hver gang du kaster markering bør du også kaste ut til memory. Benytt hver anledning til å lære hunden memory.
Vær streng med "fot". Ikke tillat at hunden ikke hører på deg og at du må gjenta kommandoen om og om igjen. (ha ha veldig lett liksom....)
Når hunden har funnet markering skal den komme direkte inn til deg, og ikke være interessert i å jakte videre med dummy i munnen. Rita blåser alltid innkalling når hunden har tatt dummy.
Som en test på innkomst med dummy kastet Rita en forstyrrelse når hunden var 10 meter fra eier. De aller fleste hundene ville gjerne løpe etter denne nye dummyen. Noen stoppet likevel og kom inn med dummyen, andre ville ikke stoppe og løp helt frem til den nye dummyen før de endelig kom inn med dummyen sin (ingen av hundene byttet til den nye dummyen). Dette er noe som det er viktig å trene på: dummy i munnen - rett inn til eier og ikke noe utenom. Hunden skal ikke bevege hodet frem og tilbake på vei inn i forsøk på å få øye på en dummy til for eksempel. Ulovlig! Rett inn i full fart.
Hunden bør levere dummyen rett foran føreren og så plassere seg i fotposisjon uten å gå rundt bak føreren. Du vet aldri hva som finnes av fristelser bak deg, når hunden er bak deg på vei rundt kan det dukke opp hva som helst som kan få hunden til å stikke, eller det kan ligge fristende fugler der som, hvis hunden din tar en, vil få deg disket i en konkurranse.
Dobbel markering: Start med enkel markering. Kanskje også en memory på det samme stedet. Så kaster du ny markering på dette stedet, dreier med hunden mot venstre og får ny markering. Send så på denne siste markeringen. Deretter får hunden gå på det første kastet.
Rita er konsekvent på å alltid la hunden hente siste markering først. Hvis ikke, sier hun, er dette ikke dobbelt markering men i realiteten to memory! Siste kast først, deretter første kast. I utgangspunktet skal hunden kunne gå på første kastet også uten håndsignal.
Tren dobbelt markering med å ha kast nr 2 til venstre for det første. Da er det enklere å få hunden med deg i riktig posisjon.
Markering memory med dirigering: Etter disse første øvelsene hadde vi nå to områder som var kjent for hundene. Da fikk de følgende oppgave: Først en markering. føreren sa "nei" til denne, dreide hunden mot venstre til område nr 2, ga håndtegn til "ut" og sende på dirigering ut til område 2. Når den var hentet kunne hunden få hente memory på nr1.
Til slutt flyttet vi til nytt sted, der fikk hundene først en markering, deretter en markering til som ble kastet slik at hunden måtte gå lenger vekk fra føreren for å finne. Deretter fikk de dobbelt markering.
Det ble svært mørkt på slutten av dagen (kl. 22.00) så vi skal starte en halv time tidligere de neste dagene.
Jeg gleder meg, skulle bare ønske at jeg kunne ha med lille snuppa mi, hun hadde syntes at dette hadde vært kjempegøy, og hun hadde nok vært veldig flink, hun er jo flinkest i verden må vite!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)