Jaktkurset fortsatte med markeringer. Først fikk hundene en enkelt markering. Deretter flyttet de seg bakover på linja slik at det ble lenger avstand til markeringen. Så fikk de en forstyrrelse/ny markering når de var på vei inn. Det som ville være ideelt da var om hunden stoppet og registrerte markeringen for så å fortsette innmed dummyen. Så fikk de gå på ut-signal til denne sist kasta dummyen.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar