Awa vinner årets jaktcup BK

Min flinke lille Awa-snus har vunnet jaktcupen i begynnerklassen i år. Med 97 av 100 mulige poeng var hun ikke til å slå.  Når vi begynte i våres var vi lyse grønne begge to, jeg hadde jo trent litt forskjellig med henne for meg selv, hjemme på kjøkkenet, i stua og ute i hagen.  Etter hvert også ute på jordet.  Mest for oss selv, men jeg hadde vært på et helgekurs med Charlotte Skotner. Men Awa er et lite naturtalent og vi fikk fine resultater på oppgavene. Så jeg er stolt av lille frøkna mi.

Trening med instruktør

Endelig fikk jeg til å få et par timers trening med instruktør Erling Skotner. Så utrolig bra å både få tilbakemelding på hvordan bikkja ter seg men ikke minst på hvordan jeg sjøl ter meg og hva som er dumt å gjøre og hva som er smart å gjøre.  Jeg er glad for at Erling har samme utgangspunkt som meg når det gjelder trening: positive metoder, få hunden til å ville spille på lag. Jeg adopterer fullt og helt hans motto: Keep Your Dog Happy.  Tror jeg veldig på.

Awa var veldig flink jente.  Vi trente litt på enkeltmarkering med økende avstand, fotgående, dirigering ut og bakover og sidedirigering.  Awa greide seg altså bra, jeg har en del rusk å fikse på når det gjelder min egen oppførsel. Å være så tydelig som mulig for bikkja. Særlig gjelder det under fotgående. Å stoppe før jeg snur rundt, alltid. Gå, stopp, snu rundt, stopp, gå videre. La dette bli en vane slik at det blir lett for Awa å forholde seg til hvordan vi oppfører oss rundt foten. 
Også når vi står og prater rundt en øvelse er det viktig å tenke på at dette er en del av treningen for Awa.  Å sitte stille mens "de voksne" prater.  Det er såklart veeldig kjedelig for henne, og hun prøver å snike seg til å gå noen skritt hit eller dit, eller blir veeeldig laaang labrador, eller også så piper hun litt.  Piping kan vi overse foreløpig, litt snusing kan aksepteres men ikke for voldsomt, og det er ikke lov å forlate plassen ved siden av meg.

Nå skal jeg trene enda mer på jordene og i skauen for å virkelig hjernevaske dette med å gå på utsignal:  Gå fot i rett linje til et sted som kan være lett gjenkjennelig for bikkja. Legg en, og kun en apport, gå tilbake i rett linje og send dyret.  Gjenta med økt avstand etter hvert til apporten som skal hentes.

Gå langsomt. Ta deg god tid. Ingenting som haster. Særlig for en såpass intens hund som Awa er det viktig at jeg tar meg tid og venner henne til at hun må være tålmodig og vente og vente.  Og at det er jeg som bestemmer når det skal apporteres.

Synes det var hyggelig å høre at jeg har gjort mye riktig med Awa og at vi er på rett vei!

På tur i høstskauen

Men før vi gikk tur, stoppa vi på en gressplen og trente litt stoppsignal og litt nærsøksignal.  til slutt satte jeg sammen en liten øvelse der jeg sendte Awa bare 3-4 meter fra meg for å søke i et område, når hun hadde snust en liten stund og ikke fant noe, blåste jeg stopp, og dirigerte henne til venstre der hun tidligere også hadde funnet tennisballen. Det funket kjempefint! Lille snuppa stoppa så fint og så på meg, jeg sendte til venstre og hun farte avgårde til området som lå ca 10 meter unna henne og når jeg blåste søkesignal smalt hun nesa i bakken og fant ballen. Perfekt synes jeg.

Så var det tur der hun fikk løpe løs og bare kose seg, ispedd et par tre ganger hvor jeg blåste stopp og kastet ball til henne som belønning for at hun stoppa.  Det vanskeligste med det er å greie å kaste langt nok når jeg stopper henne på litt avstand. Selv med ballkaster går det jo i hytt og gevær men vi fikk det til.  Skal se om jeg kan skaffe meg en tennisracket og prøve å slå baller med den. For vi må få til å øve på stopp også på avstander over 10-12 meter!

Hun har en bandasje på venstre labb, etter en skade hun fikk på Næra, på den øverste lille puta hun har litt opp på beinet. 

tur på gressjorde

Fint vær og fin temperatur. Perfekt til å bare springe og snuse hit og dit synes Awa.

Opp som en bjørn, ned som en skinnfell! B-prøve på Næra

Neida, vi fikk en 3. premie. Og det må vi tåle.
Det var ting vi ikke hadde trent på, og ting vi ikke hadde trent nok på, og så var vi litt uheldige i tillegg.
Awa er som alltid klar som et egg. Svært intens og strever med å holde raketten hun har innabords under kontroll. Jeg prøver å hjelpe henne med det så godt jeg kan....

Første markeringen var klokkeren!  Rett ut og hente dummy.  Bare en liten sving innom skytter og publikum før hun kom til meg.
Neste oppgave var en blind dirigering med skuddpåvirkning.  Her kom både mangel på trening og uflaks inn i bilde. Det var et sant mirakel at denne dummyen kom inn, og dommeren var diplomatisk når han i dommerkritikken beskrev dirigeringsoppgaven som "omstendelig".  Først måtte vi stå og vente lenge og vel på skytteren, for våpenet klikka. Awa var veldig opptatt av å se på henne og fikk med seg at de to tomme skuddene spratt ut fra våpenet når hun skifta skudd. Så skøyt hun og umiddelbart etterpå begynte hun å fikle med våpenet igjen. Det var vanskelig å få Awa til å fokusere på noe annet enn denne skytteren, men til slutt syntes jeg at jeg hadde greid å få henne til å se en annen vei. Men vi hadde jo aldri øvd på slike blinde utsendinger. I tillegg vår linja hennes mot området dumyen lå i, tvers gjennom en kvisthaug som lå som en sperre på veien ut til området. Awa skjønte ikke oppgaven og jeg bare sto der som en idiot og forsøkte å vifte med armen utover mot området.  Hadde jeg hatt mot til det kunne jeg forsøkt å rope "stopp" til henne og så sendt bakover. Kanskje hadde hun skjønt det, men jeg tviler.  Til slutt søkte lille Awa utover og når hun var i rette området blåste jeg søkesignal, og så kom hun med dummy.
Neste oppgave var en ny markering.  Skytteren sto først på feil sted og måtte flytte på seg. Så kom skudd og markeringen.  Awa sprang ut, men bomma litt på den.  Og plutselig var det som om noe skremte henne der ute.  hun fant dummyen men gikk bort til skytteren og liksom søkte tilflukt der...  merkelig. Jeg ropte på henne og hun kom og leverte.  Så gikk vi videre til feltsøk. Og jeg må jo bare tilstå at vi ikke har trent på det. Så det er jo også min skyld at hun ikke blir så systematisk som hun burde være.  Hun løper villig ut gang på gang, men henger seg litt opp i området på høyre side av en sti. Og når jeg forsøker å få henne til å søke mot venstre så forsvinner hun langt bakover og blir faktisk borte for meg!  Jeg tror rett og slett hun dro tilbake til der hun ble skremt for å undersøke saken igejn. Og det er helt greit for meg. Til slutt fikk jeg inn 4 dummyer.  Hun er veldig ivrig og ikke vond å be, hun må bare få lært å være mer systematisk.
Så var det vannapport. Awa som vanlig veeeldig interessert, og her er det stor fare for at raketten tjuvstarter men hun holder seg i bikkjeskinnet med nød og neppe. Ut på mitt signal og en fin liten svømmetur. Markerte helt perfekt. MEN hun stopper og rister seg før hun kommer til meg med apporten.  På neste på vannet markerte hun også strålende og svømmer sikkert ut og henter apporten.  Flotte grep på alle apportene sine har hun!  Men denne gangen stopper hun og legger ned apporten og rister seg.  Det er en skam, og vi må trene masse på at det ikke er lov!  Tror jeg må trene slik at hvis hun slipper den så tar jeg den og hun går rett i bilen og ferdig med det!
Og så var vi ferdige for denne gang.

Det var 25 som deltok på prøven i BK.
1. premie fikk 3 stk
2. premie fikk 8 stk
3. premie fikk 7 stk
0/stryk fikk 7 stk

Det ble altså en 3. premie og jeg synes dommeren var mild. Jeg tror han likte Awa veldig godt, og syntes nok litt synd på henne som hadde fått en så uerfaren og kanskje litt klønete eier. For i helhetsinntrykket på dommerskjema skriver han til slutt:  en hund som kan gå langt med riktig trening.  Et tydelig spark bak til eieren altså. Og jeg tar hintet for å si det sånn!!  Jeg skal ta kontakt med Erling Skotner og se om ikke jeg kan få noen gode treningsråd der.  Og så jobber vi på videre.