Hipp hurra for lille Awa som ble 2 år på tirsdag 9. april!
Helgen før bursdagen var vi på jaktkurs i regi av Retrieverklubben, instruktør var Øyvind Veel.
Det var en kjempefin og lærerik helg. Første dagen ble det veeeeldig mye piping på Awa. Stort sett i ett sett var det pip. Jeg forsøkte å korrigere det med å si nei og også å dulte til henne, men det hadde minimal virkning. Dagen etter valgte jeg en annen innfallsvinkel: jeg la hånden med et lite press mot kroppen hennes og sa "vente". (vi har jo øvd på å vente når vi er ute og går tur) I tillegg fikk hun en del godbiter når hun var rolig og fokusert. Så var det heller ikke så mye skyting denne andre dagen og det hjelper mye. så dermed var hun mye mer stille og fokusert denne dagen.
Første dagen startet med sitt og bli, og så innkalling en og en. Det gikk heller dårlig for de fleste. Her må det mer øving til! Så gikk vi walkup med markering med skudd der en etter en fikk apportere. Samme igjen men da også sende bakover på dummy som var lagt ut i begynnelsen. Tilbakesendingen gikk bra for Awa, men de fleste markeringene fikk hun ikke inn. Hun var tydelig alt for stressa, det kokte for mye i toppen og hun greide ikke å følge opp ferten. Stakkars liten.... En annen artig oppgave var å gå med hunden fri ved fot, og holde pistolen klar, så gikk Øyvind bak og kastet en dummy høyt over hodet vårt som vi så skulle stoppe opp og skyte på. Fokuset her var å ikke være så fokusert på hunden men heller opp i lufta, der jakta foregår, og være klar til å skyte. Når dummyen kom flyvende stoppet jeg og skøyt.
Awa ble fint sittende, men markerte ikke så bra på den.
Andre dagen dagen startet vi med sitt og bli på en litt annen måte, der vi sto i ring og gikk inn i sentrum av ringen fire og fire. På denne måten var det lettere å holde styr på den chesapeaken (Minus) som er så forelska i Awa og klenger på henne så fort han får sjansen. (Han er ikke stygg med henne men det blir litt voldsomt når han prøver å ri og sånn og så er det forstyrrende når jeg prøver å holde ro og fokus med Awa)
Så kalte vi hundene inn til oss på midten. Vi hadde en drive som gikk oppi et glissent skogholt i en skråning med fjellknauser. Skråningen lå ca 60 meter fra der vi sto. Øyving skøyt og kasta en haug med dummyer i området og vi som ikke hadde så drevne hunder sendte på fritt søk. Det gikk veldig bra med Awa denne dagen. Hun var fokusert og løp fint ut og søkte og fulgte ferten opp fint og kom inn med dummyen.
En annen morsom oppgave: Vi sto 4 på en rekke og 3 på en annen rekke mot hverandre med rundt 10 meter mellom de to rekkene. Så kastet og skøyt Øyvind dummyer til høyre og venstre og ga beskjed om hvem som skulle sende sin hund. Det var skikkelig kaotisk men så utrolig lærerikt! For da oppdager man hvor viktig det er med kontakt med egen hund! Awa løp etter apporten men bomma på den og begynte å leite. Da var det vanskelig å få kontakt med henne igjen, hun ville hit og dit for å finne og enset ikke fløyta mi i det hele tatt. Ikke enset hun at jeg ropte heller igrunn.... dette må vi øve på: høre på meg, ha fokus på meg, det er jeg som kan hjelpe henne når hun er ute å kjøre, det må vi bli enige om begge to!
Så fikk vi en ny drive, litt nærmere og med flere hunder ute samtidig. Awa missa en og mens hun var ute og leita så ble Minus tullete og ville ikke komme inn til eieren sin med dummy, og så oppdaget han selvfølgelig Awa og var over henne med det samme. Awa lille luringen passet på å knabbe dummyen som Minus hadde sluppet mens han var opptatt med å klenge. Denne dummyen kunne hun så fint levere inn til meg når Minus var fjernet.
Hun fikk et nytt kast men gikk tilbake til området der den første dummyen lå, etter en stund kalte jeg på henne og fikk henne til å stoppe på fløyta (!) jeg holdt henne i stoppen mens Øyvind gikk bort og løftet og slapp ned dummyen hun skulle ha, og Awa ble pent stående (!) så sendte jeg henne med venstre armen og utsignal og hun farte avgårde og henta. Veldig bra.
