onsdag 26. september 2012

Apportering i vann

Ny øving med apportering fra vann.  Det var pøsregn, så da passet det godt å trene på vann tenkte jeg. Det var ganske lavvann i fjorden denne dagen, så det ble ikke så veldig mye svømming (på bikkja) men våt ble hun iallefall. Hadde jeg kastet bedre kunne det vel blitt mer svømming også.  Synes hun er blitt veldig flink til å løpe tilbake til meg før hun rister seg, men det skal ikke mye til før hun velger å slippe dummy og riste seg.  Jeg fyer henne på det, på denne skuffede nedslåtte måten og forsøker å overbevis med hvor glad jeg blir når hun kommer helt inn til meg.  Men prøver jeg å strekke strikken ved at hun skal stå eller sitte litt før jeg tar dummyen så slipper hun.
Men alt i alt går det mye bedre, hun løp et godt strekke fra vannet, over tang og sand, opp noen steiner og over en smal betongstripe og fram til meg. Så det kommer seg.

Ellers er det jeg som må bli bedre på å ta imot også. Jeg er fælt klønete i å ta imot! Øve øve øve, dette må jeg bli bedre på!

Apportering på jorde

Trente litt på kordet her om dagen. Det var nyslått gressjorde, traktoregga lå fortsatt spredd utover. Jeg brukte de nye dummyene.  De er skikkelig fine og gode og faste, ihvertfall foreløpig.  Awa var i slaget og henta fint alt jeg kasta til henne.  Eneste trøbbelet var et brenneslekratt. Hun vegrer seg for å gå der, og det kan kanskje komme av at hun har brent seg litt på brennesler i hagen, når tennisballen har havnet feil.  Jeg skal passe på å finne kratt til henne uten brennesler seinere, så hun ikke får den vanen  gå rundt istedenfor å gå rett på nedslagstedet.

Jeg hadde mange utsendelser til område i kanten av jorde der det var en treklynge som skilte seg godt ut og derfor lett for henne å finne igjen.  Siste utsendinga dit var nok på over 100 meter. Jeg vekslet på å sende ut fra venstresiden min og på bakover-signal.

Siste utsendinga var mot et hvitt traktoregg jeg hadde sendt på tidligere.  Avstand rundt 70-80 meter. Frøkna løp uten å nøle rett på og henta dummy. Veldig flink!

Jeg prøvde meg også på en enkel stopp med sidedirigering. Stopp med vokal kommando, for fløyta var ikke med....  hun stoppa ikke på første, så jeg trente litt kjapt med stopp, og så gjorde vi øvelsen igjen, løp mot meg, jeg ropte stopp, hun stoppet og jeg sendte mot venstre og en dummy som lå ved en hvit høyball. Funka veldig bra.

mandag 24. september 2012

Nye dummyer er i hus!

Nye fine dummyer er kommet i hus. De er større og fastere i fisken enn de jeg har fra før.  Jeg har 6 stk på 500g og 2 på 1 kg.

Awa synes de er fine.



Idag skal vi ut å trene markering med økende avstand + varierende terreng.
Det er noe dritt at det blir så mørkt så fort nå!

fredag 21. september 2012

Jaktprøve/B-prøve i klasse BK i Andebu 15. september

Så har vi vært på vår aller første jaktprøve Awa og jeg. Det var veldig spennende, og jeg kjente at denne gangen var jeg ikke like avslappet som på workingtestene. 

I dagene før prøva øvde vi oss litt:
Jeg hadde på forhånd regnet med at det ville bli apportering fra vann, og fant ut at det ville være smart å se hvordan Awa ville takle den oppgaven. Hun har ikke vært så mye i vann, men jeg vet at hun kan svømme, selvom det har vært litt plasking i starten. På onsdagen dro vi til vannet på Håsken og testa litt. Awa synes at kanten på myra mot vannet er ekkel, men plask i vannet med dummy fikk henne til resolutt å kaste seg i vannet med alle fire beina med et plask.  Hun henta dummyen, men det første hun gjorde etter å ha kavet seg opp var å slippe dummy og riste seg.  Akkurat, ja!  Her har vi et problem! Jeg kasta ut igjen og bikkja etter. Når hun gjorde det samme igjen, tok jeg tak i henne og sa med veldig skuffet og liksom litt forbauset stemme at dette var veldig feil og fy å meg hva gjør du! Jeg tok opp dummyen og gav til henne og gikk et par skritt bakover. Når jeg fikk den så var jeg glad og hun fikk godbit.  Så heiv jeg en dummy innover på land.  Hun fikk hente den og leverte fint i hånd. Ny dummy på vann, hun gikk et par skritt men slapp og rista seg.  Jeg på med stemmen igjen, å fysj og fy sånn gjør vi ikke detta var skiggelig dumt og fya meg sånn liker vi ikke.....  Nytt kast ut i vannet, Awa uti og kom tilbake.  Jeg på med godstemmen rett før hun klatrer opp, og der fanget jeg henne en meter fra vannkanten før hun rakk å slippe eller å riste seg.  Å da var det julekvelden selvfølgelig. Masse ros og godteri.   Nytt kast inn på land, hente og avlevere og masse ros. Så på vann igjen. Litt fot mot høyre og venstre. Rett og slett litt lydighet, for vannet har en sterk dragningskraft! Og så fikk hun hente.  Gikk bra denne gangen også, uten å slippe og uten å riste seg.  Nytt kast igjen på vann, øke avstanden til vannkanten, denne gangen slapp hun og ristet seg.  Jeg på med fysj og fy og nei hva gjøøøør du?  Om igjen på vann, samme avstand og nå gikk det bra igjen. Siste var på avstand rundt 4 meter og det gikk bra.  Da sluttet vi for den dagen.
    På torsdag trente vi på vann igjen, denne gangen på Rørestrand.  Her er det mer behagelig å gå uti og det er sand, ihvertfall i vannkanten.  Første forsøk slapp og rista hun seg som på onsdag, men det gikk fort veldig mye bedre.  Jeg gikk litt fot før hun fikk hente og hadde så mye kontroll som mulig. Ti slutt kunne hun løpe 5-6 meter for å avlevere før hun ristet seg.
    Siste øving hadde vi på fredagen. Da stoppa vi i Åsgårdstrand på vei hjem fra jobben. Og denne dagen gikk det veldig bra. Lengste avstanden var vel en 7 meter, både på utsending og transport tilbake til meg. Flink jente.

Så var det selve prøva. Den gikk på Håsken.
Vi startet med å gå fri ved fot ca 20 meter. der fikk vi beskjed om å stoppe. Her skulle vi få en markering på høyre side, men kaster og skytter var ikke på plass og dommer måtte kalle på dem for at de skulle bevege seg inn i terrenget, og det samme med de som skulle kaste og skyte på venstre side. Awa ble veldig tent da hun så folka bevege seg inne i området, men holdt seg til meg.
Markeringa på høyre side gikk veldig bra. Hun markerte bra, gikk rett på området og søkte kort og effektivt, og tilbake til meg. Hun løp forbi skytter og kaster på vei tilbake og med min erfaring med henne så blåste jeg kort i fløyta for å safe der.

Så var det nye 20 meter fri ved fot og stopp med retning ut mot myra på venstre side.  Der fikk vi en markering som vi ikke skulle hente.  Awa var nå rimelig høyt oppe og satt litt for langt foran meg og var helt klar for å hente denne. Jeg tenkte som så, at sier jeg noe til henne nå, så flyr hun, så jeg sa ingenting men satte høyre foten fram og litt foran henne og presset henne til å vike for mitt venstre bein og dermed flytte seg med meg rundt 180 grader og så gikk vi til posten for vannmarkering.

Den første skulle havne i vannkanten, men det gjorde den ikke, den landet et par meter uti vannet. Awa ble sendt og fløy i rett linje mot markeringa, uten å løpe rundt en trepall som lå i myra. Jeg var redd hun skulle knekke et bein der hun tråkla labbene mellom treplankene i den farta hennes. Heldigvis gikk det bra!  Hun plaska rett ut i vannet, henta dummyen og løp i en bue til høyre og til meg. Her brukte jeg stemmen og heia på henne som jeg hadde gjort når vi øvde oss. Og hun kom helt inn uten å riste seg eller å slippe dummyen. Men jeg tror jeg slapp den.... Jeg må jammen øve meg på å ta imot litt mer effektivt sjøl!

Neste på vann var mer rett ut for oss og litt lenger uti. Awa måtte spring i myra, prøvde å hoppe over til den lille landtunga som buet seg utover, men plaska i vannet, kavet seg opp, og videre mot vannkanten, der sjekket hun kort opp beste mulighet for å komme uti, sjekka hvor dummyen lå (jeg trodde hun hadde mista den!)  og heiv seg uti igjen. Og svømte så fint mot dummyen atte! Kom fint inn til meg også, jeg ropte og heia på henne igjen, jeg, for sikkerhets skyld!

Så var det minnesmarkeringen som skulle inn ved utsignal.  Awa var tent hun, og beina ut på signal, løp forbi en halv meter og bråsnudde, greip tak i dummyen og beina tilbake til meg. Flotters!

Siste post var feltsøk. Dette har vi ikke trent noe særlig på, for jeg vil ikke at hun skal få så gæli søksmønster. Vi fikk anvist søkeområde, og det lå mange dummyer i vannkanten gitt! Her er jeg glad for at Awa ikke på død og liv MÅ bade.  Jeg gjorde enkelt tegn til henne og sendte henne avgårde for å finne. Raskt fant hun en og kom inn. Jeg sendte på nytt, hun gikk utover mot vannet, stoppet og kikket på meg, jeg ga håndtegn innover mot feltet og hun gikk fint i retningen, og fant ny dummy. Alle fire dummyer kom fort og effektivt inn, og så var vi ferdige.

Og det holdt til en 1. premie!   Fantastisk, og så stolt jeg er av lille frøkna!




Her er dommernes kommentarer:

Søk: Søker selvstendig, kommer raskt inn på hele området.

Fart og utholdenhet: God fart prøven igjennom.

Nese: Anvender nesen veldig bra.

Markeringsevne: Markerer og husker alle sine markeringer veldig bra, henter inn raskt.

Skuddreaksjon: OK
Allmen oppførsel:  OK

Apporteringslyst: God apporteringslyst.

Apportgrep: Har godt grep på sine dummyer.

Svømmesett og arb. vilje i vann: God svømmer.

Samarbeidsvilje: Samarbeider godt med fører.

Sammenfattende kritikk: En liten glad hund som løser alle sine oppgaver bra, fører oppfører seg rolig, har god kontakt med sin hund.

Dommere var Lars Mertz og Bent Müller fra Danmark.

mandag 17. september 2012

Mesterskapshelgen 2012

Ja, altså, jeg tenkte ikke på at det betydde NM - Norgesmesterskap. Det høres mye mer skummelt ut da. Men uansett så hadde jeg meldt på Awa og meg på dette, med håp om at vi skulle lære litt og møte hyggelige folk og bli inspirert.  Og i så måte fikk jeg helt rett.

Vi deltok i Unghundmesterskapet, som var lagt opp med 3 poster i første grunnomgang og 3 poster i annen grunnomgang hvis du var flink og holdt deg unna nullene i første.

Vår første post var post nr. 2.  Og mens vi venta på vår tur ble jeg klar over at det var ved/i vann. Og da senket jeg skuldrene helt får jeg si, for apportering i vann hadde vi ikke gjort før. Dermed visste jeg at her får vi bare prøve og se hva som skjer! Vi kom bort til dommer Erling Skotner som sto på kanten av en skrent som gikk dypt og langt ned mot et lite vannhull med siv i midten. På signal gikk skuddet og dummyen ble kastet i vannet. Jeg sendte Awa og hun styrtet i full fart ned til vannet, plasket uti, det var ikke dypt så hun trengte ikke svømme. Hun holdt litt mot venstre i vannet, rettet så mot høyre og sivet, fikk fert av dummyen og fant den, grep fint tak og opp av vannet med lille Awa. Og så løp hun glad og fornøyd bort til skytteren og kasteren for å vise fram den fine dummyen der. Jeg fløytet på henne og hun sprang videre opp mot meg, men halvveis opp bakken stoppet hun, med dummyen i kjeften og glante mot venstre. Jeg tror hun hørte skudd fra post 3 og ville se om det var noe hun skulle ha med seg. Jeg ropte og til slutt kom hun endelig inn til meg med dummyen. Puh! Denne posten fikk vi 14 poeng på.

Min andre post var Post nr. 3.  Her var oppgaven en enkelt markering på en brei sti mellom bjerkeskog. Avstanden var ikke så stor. Skudd og kast og Awa fikk løpe.  Her var hun ikke så flink til å markere. Hun sprang for vidt og bredt og det så litt tilfeldig ut. Men hun fant til slutt da. Og fikk 16 poeng for jobben.

Min siste post var post nr. 1. Her var dommeren Keith Mathews fra Irland. Først skulle vi gå ca. 20 meter fri ved foten og det var da ikke lov til å så mye som bevege hånda mot hunden eller så noe til den på denne strekka, da ville det bli null poeng!  Så fikk vi lov til å kommandere sitt før skudd og kast. Awa gikk som ei prinsesse perfekt ved siden. Så hun gjorde en god jobb der! Oppgaven gikk så ut på å hente en enkelt markering på ganske så lang avstand, det kan ha vært rundt 70-80 meter. Bikkja måtte løpe gjennom først en liten vanndam og så gjennom en større vanndam, opp en slak slak skråning mot en slette. Dummyen landa midt på sletta, jeg sendte Awa og hun sprang som et prosjektil ut i første og andre vann, rett opp mot sletta, jobbet fint i området og fant dummy og styrtet tilbake mot meg, rett gjennom det borterste vannet på vei mot nærmeste vanndam, så stopper hun, da. Slipper dummyen før jeg får sukk for meg og rister seg. Så tar hun dummyen igjen og springer siste strekka til meg og avleverer. Å fillern så dumt!  for hun hadde gjort så forbaska nydelig arbeid fram til slippet!  Strake veien ut og strake veien tilbake over vannet. Ikke antydning til å prøve å finne en vei rundt vannet, som jeg så flere andre hunder gjøre. Men dummy på bakken betyr 0 poeng det, og dermed fikk vi ikke lov til å fortsette til neste runde.

Men det var moro så lenge det varte! Og det var fullt av hyggelige folk over allt, og snille og for det aller meste veloppdragne bikkjer over alt. Noen var bare så imponerende lydige og stille og rolige. Lille Awa hadde litt lopper i blodet hun og syntes det var vanskelig å gå pent ved siden av meg når det var så masse folk og bikkjer rundt om kring. Men hun greide faktisk å stå avlappa i nærheten av vannet under premieutdelinga på søndag. Da var hun nok ganske sliten.

Siden vi røyk ut så fort hadde jeg god anledning til å se på de andre sine poster, og til å bli inspirert til å trene mer og mer og mer. Det ser bare så morsomt ut for de viderekomne, og semi og finaleomgangene var virkelig spennende å se på. Vi melder oss på til neste år tror jeg nok, selv om det nok er litt tidlig for å gjøre det veldig bra, så er det artig å prøve seg!

Working test

For en som er så ny i dette med retriever jakt er det fint å få litt trening med prøver. Jeg og Awa har deltatt på to working tester, den første her i Vestfold, i Andebu og den andre rett og slett på NM utenfor Oslo. Greit å bare kaste seg ut i det liksom...

Testen i Andebu var på 4 poster.  Først en markering som var ganske nærme men hvor nedslaget ikke var direkte synlig. Awa måtte løpe et kort strekke på stubb-jorde før hun kunne springe ned skråningen med høyt gress der dummyen falt.  Hun kom fint inn med den, men jeg blåste i fløyta for å sikre at hun kom inn. (18 poeng) Dommer: Chalotte Skotner

Neste post var feltsøk. Kort avstand til søkeområde, som var glissen barskog ved kanten av jorde.   Awa ville veldig gjerne løpe til høyre og opp skråninga. Jeg stoppet henne med å rope nei og fikk henne inn i området igjen. Her kunne jeg ha vært mer elegant i handlingen: et nei høres ikke bra ut.  Bedre med fløyte stopp og dirigering til riktig område. Så fløyta må komme på plass snarest!
(16 poeng) Charlotte Skotner

Neste post var en markering som egentlig ikke var så lang, men som bikkja måtte løpe ned enliten bakke og så opp på en kul og så ned så vidt på andre siden av kulen for å finne dummy. Det var visst vanskelig for Awa. Hun stoppet for tidlig og begynte å søke, og gikk også for vidt i søket sitt: nedover til høyre og nærmere meg igjen, før hun endelig gikk i riktig retning og til slutt fant dummyen. (14 poeng) Dommer: Csaba Karai

Neste post var 180 grader i forhold til forrige post. Enmarkering nær bringebærkratt rett før skogkanten. Deretter å sende tilbake på utsending til samme område. Awa markerte dårlig her også og løp helt feil og for stort. Brukte for lang tid. Men fant til slutt apporten og kom inn med den. Utsendingen gikk noe bedre. Hun løp fint ut men bomma litt på hvor dummyen lå. Det ble litt for stort søk her også, selv om jeg prøvde å blåse søkesignal når hun var i rette område. Til slutt kom hun inn. (12 poeng) Dommer: Csaba Karai

I og med at vi ikke fikk null på noen post fikk vi også lov til å bli med på en siste post nr 5. Det var en enkelt markering, ikke så langt unna, og den markerte lille Awa helt fint, men så slapp hun dummyen foran meg. Huttetu, det er jo ikke bra!

Generellt kan jeg si at avleveringene ikke var bra. Hun har en tendens til å ville løpe til skytter og kaster, og også å ville gå til høyre forbi meg heller enn å komme rett inn til meg.  Inne hos meg er hun for rask, har ikke ro med dummyen, noe som stresser meg opp så jeg blir rask til å skulle gripe tak i den før hun slipper og dermed slipper hun vel enda raskere.... en vond spiral vi må komme ut av. Jeg må se å behandle henne og apportene på samme måte som jeg har gjort med de andre bikkjene, der har det aldri vært noe problem med avlevering av apporter!

Vi kom til slutt på 6. plass, og jeg er fornøyd med det, jeg.