I dagene før prøva øvde vi oss litt:
Jeg hadde på forhånd regnet med at det ville bli apportering fra vann, og fant ut at det ville være smart å se hvordan Awa ville takle den oppgaven. Hun har ikke vært så mye i vann, men jeg vet at hun kan svømme, selvom det har vært litt plasking i starten. På onsdagen dro vi til vannet på Håsken og testa litt. Awa synes at kanten på myra mot vannet er ekkel, men plask i vannet med dummy fikk henne til resolutt å kaste seg i vannet med alle fire beina med et plask. Hun henta dummyen, men det første hun gjorde etter å ha kavet seg opp var å slippe dummy og riste seg. Akkurat, ja! Her har vi et problem! Jeg kasta ut igjen og bikkja etter. Når hun gjorde det samme igjen, tok jeg tak i henne og sa med veldig skuffet og liksom litt forbauset stemme at dette var veldig feil og fy å meg hva gjør du! Jeg tok opp dummyen og gav til henne og gikk et par skritt bakover. Når jeg fikk den så var jeg glad og hun fikk godbit. Så heiv jeg en dummy innover på land. Hun fikk hente den og leverte fint i hånd. Ny dummy på vann, hun gikk et par skritt men slapp og rista seg. Jeg på med stemmen igjen, å fysj og fy sånn gjør vi ikke detta var skiggelig dumt og fya meg sånn liker vi ikke..... Nytt kast ut i vannet, Awa uti og kom tilbake. Jeg på med godstemmen rett før hun klatrer opp, og der fanget jeg henne en meter fra vannkanten før hun rakk å slippe eller å riste seg. Å da var det julekvelden selvfølgelig. Masse ros og godteri. Nytt kast inn på land, hente og avlevere og masse ros. Så på vann igjen. Litt fot mot høyre og venstre. Rett og slett litt lydighet, for vannet har en sterk dragningskraft! Og så fikk hun hente. Gikk bra denne gangen også, uten å slippe og uten å riste seg. Nytt kast igjen på vann, øke avstanden til vannkanten, denne gangen slapp hun og ristet seg. Jeg på med fysj og fy og nei hva gjøøøør du? Om igjen på vann, samme avstand og nå gikk det bra igjen. Siste var på avstand rundt 4 meter og det gikk bra. Da sluttet vi for den dagen.
På torsdag trente vi på vann igjen, denne gangen på Rørestrand. Her er det mer behagelig å gå uti og det er sand, ihvertfall i vannkanten. Første forsøk slapp og rista hun seg som på onsdag, men det gikk fort veldig mye bedre. Jeg gikk litt fot før hun fikk hente og hadde så mye kontroll som mulig. Ti slutt kunne hun løpe 5-6 meter for å avlevere før hun ristet seg.
Siste øving hadde vi på fredagen. Da stoppa vi i Åsgårdstrand på vei hjem fra jobben. Og denne dagen gikk det veldig bra. Lengste avstanden var vel en 7 meter, både på utsending og transport tilbake til meg. Flink jente.
Så var det selve prøva. Den gikk på Håsken.
Vi startet med å gå fri ved fot ca 20 meter. der fikk vi beskjed om å stoppe. Her skulle vi få en markering på høyre side, men kaster og skytter var ikke på plass og dommer måtte kalle på dem for at de skulle bevege seg inn i terrenget, og det samme med de som skulle kaste og skyte på venstre side. Awa ble veldig tent da hun så folka bevege seg inne i området, men holdt seg til meg.
Markeringa på høyre side gikk veldig bra. Hun markerte bra, gikk rett på området og søkte kort og effektivt, og tilbake til meg. Hun løp forbi skytter og kaster på vei tilbake og med min erfaring med henne så blåste jeg kort i fløyta for å safe der.
Så var det nye 20 meter fri ved fot og stopp med retning ut mot myra på venstre side. Der fikk vi en markering som vi ikke skulle hente. Awa var nå rimelig høyt oppe og satt litt for langt foran meg og var helt klar for å hente denne. Jeg tenkte som så, at sier jeg noe til henne nå, så flyr hun, så jeg sa ingenting men satte høyre foten fram og litt foran henne og presset henne til å vike for mitt venstre bein og dermed flytte seg med meg rundt 180 grader og så gikk vi til posten for vannmarkering.
Den første skulle havne i vannkanten, men det gjorde den ikke, den landet et par meter uti vannet. Awa ble sendt og fløy i rett linje mot markeringa, uten å løpe rundt en trepall som lå i myra. Jeg var redd hun skulle knekke et bein der hun tråkla labbene mellom treplankene i den farta hennes. Heldigvis gikk det bra! Hun plaska rett ut i vannet, henta dummyen og løp i en bue til høyre og til meg. Her brukte jeg stemmen og heia på henne som jeg hadde gjort når vi øvde oss. Og hun kom helt inn uten å riste seg eller å slippe dummyen. Men jeg tror jeg slapp den.... Jeg må jammen øve meg på å ta imot litt mer effektivt sjøl!
Neste på vann var mer rett ut for oss og litt lenger uti. Awa måtte spring i myra, prøvde å hoppe over til den lille landtunga som buet seg utover, men plaska i vannet, kavet seg opp, og videre mot vannkanten, der sjekket hun kort opp beste mulighet for å komme uti, sjekka hvor dummyen lå (jeg trodde hun hadde mista den!) og heiv seg uti igjen. Og svømte så fint mot dummyen atte! Kom fint inn til meg også, jeg ropte og heia på henne igjen, jeg, for sikkerhets skyld!
Så var det minnesmarkeringen som skulle inn ved utsignal. Awa var tent hun, og beina ut på signal, løp forbi en halv meter og bråsnudde, greip tak i dummyen og beina tilbake til meg. Flotters!
Siste post var feltsøk. Dette har vi ikke trent noe særlig på, for jeg vil ikke at hun skal få så gæli søksmønster. Vi fikk anvist søkeområde, og det lå mange dummyer i vannkanten gitt! Her er jeg glad for at Awa ikke på død og liv MÅ bade. Jeg gjorde enkelt tegn til henne og sendte henne avgårde for å finne. Raskt fant hun en og kom inn. Jeg sendte på nytt, hun gikk utover mot vannet, stoppet og kikket på meg, jeg ga håndtegn innover mot feltet og hun gikk fint i retningen, og fant ny dummy. Alle fire dummyer kom fort og effektivt inn, og så var vi ferdige.
Og det holdt til en 1. premie! Fantastisk, og så stolt jeg er av lille frøkna!
Her er dommernes kommentarer:
Søk: Søker selvstendig, kommer raskt inn på hele området.
Fart og utholdenhet: God fart prøven igjennom.
Nese: Anvender nesen veldig bra.
Markeringsevne: Markerer og husker alle sine markeringer veldig bra, henter inn raskt.
Skuddreaksjon: OK
Allmen oppførsel: OK
Apporteringslyst: God apporteringslyst.
Apportgrep: Har godt grep på sine dummyer.
Svømmesett og arb. vilje i vann: God svømmer.
Samarbeidsvilje: Samarbeider godt med fører.
Sammenfattende kritikk: En liten glad hund som løser alle sine oppgaver bra, fører oppfører seg rolig, har god kontakt med sin hund.
Dommere var Lars Mertz og Bent Müller fra Danmark.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar