Ganske modig vov

Synes lille Awa er ganske modig. Selv om det å gå ned i kjelleren første dagen ble litt for skummelt (det er jo også bek mørkt der nede) så var det noe av det første hun gjorde morgenen etter når det var blitt lyst, å springe ned dit for å undersøke. Nå vil hun veldig gjerne gå ned dit, også når det er mørkt, men det er egentlig ikke lov, da, for det er så mye rask der nede som ikke skal i bikkjesnuter.

På mandagen, dagen etter at hun var kommet hjem til meg, gikk vi bort for å besøke mamma og Arne. Awa var som rene søkshunden, saumfor hver krik og krok, og fulgte villig mamma med opp i andre etasje, selv om det er åpent mellom hvert trappetrinn. Mange synes at det er skummelt å gå i, men ikke denne jenta. Å gå ned i kjelleren her også var spennende. Hvert rom ble grundig besnust.

I går onsdag var hun med på jobben for første gang. Hun oppførte seg eksemplarisk. Kjørte i heisen opp og ned flere ganger, ikke noe problem. Rett på utsida av ytterdøra er det ei rist å gå på. Den var litt ekkel og hun ville helst gå rundt. Men litt øvelse hjalp fort, og idag var det ikke noe problem, og så kikker hun opp på meg liksom for å si: så du det eller?

På vei til jobb idag stoppa jeg på dekksenteret for å få skifta hjul på bilen (400 kr; takk skal du ha....) Det var alt for skummelt til å komme ut av bilen inne i hallen. Mye bråk og høy musikk. Jeg måtte grabbe tak i henne innerst i buret og løfte henne ut. Nei det var ikke noe moro der, halen under magen og støtt blikk mot utgangen.  Vi gikk ut vi, og spaserte litt i noe kratt og tusla litt rundt sånn ellers og da var humøret bra igjen. Så stoppa vi utafor porten til hallen og så på guttane som stabla dekk. Det er koselig med folk, så humøret holdt seg på topp. En litt bjeffete bikkje så vi og, men det bare blåste vi av. Når så porten til hallen gikk opp og jeg kunne hente bilen igjen, korta jeg litt inn på bandet og så gikk vi resolutt inn i hallen. Det sto jo et par gutter der, og det synes jo lille A er koselig, så humøret holdt seg fint og svansen vifta glad og fornøyd inne i hallen. Alt det skumle var glemt. Inn i bilen og så på jobb. Flink jente.

I en av pausene fikk hun prøve seg på å løpe etter frisbee også. Løper fint og kommer nesten alltid tilbake til meg. Hun skremte meg litt når hun plutselig satte kursen mot veien med frisbeen i munnen. Hun hørte ikke på meg når jeg ropte (og jeg kan ikke stole på henne 100% der ennå) Jeg ble stående og se etter henne, for hun var ganske så målretta mot et lite tre i utkanten av den lille sletta.  Frøkna måtte på do. Når det var overstått beveget hun seg litt tvilende i min retning, det var noe som ikke stemte....  aha!  Frisbeen, den måtte selvsagt bli med! Hun snuste seg fram til den, snappet den opp og satte i et firsprang bort til meg, full fart! Da var det selvsagt julekvelden. Vi kasta litt til og hun fikk godtiser når hun kom inn med frisbeen. Avslutta når det var kjempemorsomt.