onsdag 3. oktober 2012

På tur i høstskauen

Men før vi gikk tur, stoppa vi på en gressplen og trente litt stoppsignal og litt nærsøksignal.  til slutt satte jeg sammen en liten øvelse der jeg sendte Awa bare 3-4 meter fra meg for å søke i et område, når hun hadde snust en liten stund og ikke fant noe, blåste jeg stopp, og dirigerte henne til venstre der hun tidligere også hadde funnet tennisballen. Det funket kjempefint! Lille snuppa stoppa så fint og så på meg, jeg sendte til venstre og hun farte avgårde til området som lå ca 10 meter unna henne og når jeg blåste søkesignal smalt hun nesa i bakken og fant ballen. Perfekt synes jeg.

Så var det tur der hun fikk løpe løs og bare kose seg, ispedd et par tre ganger hvor jeg blåste stopp og kastet ball til henne som belønning for at hun stoppa.  Det vanskeligste med det er å greie å kaste langt nok når jeg stopper henne på litt avstand. Selv med ballkaster går det jo i hytt og gevær men vi fikk det til.  Skal se om jeg kan skaffe meg en tennisracket og prøve å slå baller med den. For vi må få til å øve på stopp også på avstander over 10-12 meter!






Hun har en bandasje på venstre labb, etter en skade hun fikk på Næra, på den øverste lille puta hun har litt opp på beinet. 

tirsdag 2. oktober 2012

tur på gressjorde

Fint vær og fin temperatur. Perfekt til å bare springe og snuse hit og dit synes Awa.


mandag 1. oktober 2012

Opp som en bjørn, ned som en skinnfell! B-prøve på Næra

Neida, vi fikk en 3. premie. Og det må vi tåle.
Det var ting vi ikke hadde trent på, og ting vi ikke hadde trent nok på, og så var vi litt uheldige i tillegg.
Awa er som alltid klar som et egg. Svært intens og strever med å holde raketten hun har innabords under kontroll. Jeg prøver å hjelpe henne med det så godt jeg kan....

Første markeringen var klokkeren!  Rett ut og hente dummy.  Bare en liten sving innom skytter og publikum før hun kom til meg.
Neste oppgave var en blind dirigering med skuddpåvirkning.  Her kom både mangel på trening og uflaks inn i bilde. Det var et sant mirakel at denne dummyen kom inn, og dommeren var diplomatisk når han i dommerkritikken beskrev dirigeringsoppgaven som "omstendelig".  Først måtte vi stå og vente lenge og vel på skytteren, for våpenet klikka. Awa var veldig opptatt av å se på henne og fikk med seg at de to tomme skuddene spratt ut fra våpenet når hun skifta skudd. Så skøyt hun og umiddelbart etterpå begynte hun å fikle med våpenet igjen. Det var vanskelig å få Awa til å fokusere på noe annet enn denne skytteren, men til slutt syntes jeg at jeg hadde greid å få henne til å se en annen vei. Men vi hadde jo aldri øvd på slike blinde utsendinger. I tillegg vår linja hennes mot området dumyen lå i, tvers gjennom en kvisthaug som lå som en sperre på veien ut til området. Awa skjønte ikke oppgaven og jeg bare sto der som en idiot og forsøkte å vifte med armen utover mot området.  Hadde jeg hatt mot til det kunne jeg forsøkt å rope "stopp" til henne og så sendt bakover. Kanskje hadde hun skjønt det, men jeg tviler.  Til slutt søkte lille Awa utover og når hun var i rette området blåste jeg søkesignal, og så kom hun med dummy.
Neste oppgave var en ny markering.  Skytteren sto først på feil sted og måtte flytte på seg. Så kom skudd og markeringen.  Awa sprang ut, men bomma litt på den.  Og plutselig var det som om noe skremte henne der ute.  hun fant dummyen men gikk bort til skytteren og liksom søkte tilflukt der...  merkelig. Jeg ropte på henne og hun kom og leverte.  Så gikk vi videre til feltsøk. Og jeg må jo bare tilstå at vi ikke har trent på det. Så det er jo også min skyld at hun ikke blir så systematisk som hun burde være.  Hun løper villig ut gang på gang, men henger seg litt opp i området på høyre side av en sti. Og når jeg forsøker å få henne til å søke mot venstre så forsvinner hun langt bakover og blir faktisk borte for meg!  Jeg tror rett og slett hun dro tilbake til der hun ble skremt for å undersøke saken igejn. Og det er helt greit for meg. Til slutt fikk jeg inn 4 dummyer.  Hun er veldig ivrig og ikke vond å be, hun må bare få lært å være mer systematisk.
Så var det vannapport. Awa som vanlig veeeldig interessert, og her er det stor fare for at raketten tjuvstarter men hun holder seg i bikkjeskinnet med nød og neppe. Ut på mitt signal og en fin liten svømmetur. Markerte helt perfekt. MEN hun stopper og rister seg før hun kommer til meg med apporten.  På neste på vannet markerte hun også strålende og svømmer sikkert ut og henter apporten.  Flotte grep på alle apportene sine har hun!  Men denne gangen stopper hun og legger ned apporten og rister seg.  Det er en skam, og vi må trene masse på at det ikke er lov!  Tror jeg må trene slik at hvis hun slipper den så tar jeg den og hun går rett i bilen og ferdig med det!
Og så var vi ferdige for denne gang.

Det var 25 som deltok på prøven i BK.
1. premie fikk 3 stk
2. premie fikk 8 stk
3. premie fikk 7 stk
0/stryk fikk 7 stk

Det ble altså en 3. premie og jeg synes dommeren var mild. Jeg tror han likte Awa veldig godt, og syntes nok litt synd på henne som hadde fått en så uerfaren og kanskje litt klønete eier. For i helhetsinntrykket på dommerskjema skriver han til slutt:  en hund som kan gå langt med riktig trening.  Et tydelig spark bak til eieren altså. Og jeg tar hintet for å si det sånn!!  Jeg skal ta kontakt med Erling Skotner og se om ikke jeg kan få noen gode treningsråd der.  Og så jobber vi på videre.

onsdag 26. september 2012

Apportering i vann

Ny øving med apportering fra vann.  Det var pøsregn, så da passet det godt å trene på vann tenkte jeg. Det var ganske lavvann i fjorden denne dagen, så det ble ikke så veldig mye svømming (på bikkja) men våt ble hun iallefall. Hadde jeg kastet bedre kunne det vel blitt mer svømming også.  Synes hun er blitt veldig flink til å løpe tilbake til meg før hun rister seg, men det skal ikke mye til før hun velger å slippe dummy og riste seg.  Jeg fyer henne på det, på denne skuffede nedslåtte måten og forsøker å overbevis med hvor glad jeg blir når hun kommer helt inn til meg.  Men prøver jeg å strekke strikken ved at hun skal stå eller sitte litt før jeg tar dummyen så slipper hun.
Men alt i alt går det mye bedre, hun løp et godt strekke fra vannet, over tang og sand, opp noen steiner og over en smal betongstripe og fram til meg. Så det kommer seg.

Ellers er det jeg som må bli bedre på å ta imot også. Jeg er fælt klønete i å ta imot! Øve øve øve, dette må jeg bli bedre på!

Apportering på jorde

Trente litt på kordet her om dagen. Det var nyslått gressjorde, traktoregga lå fortsatt spredd utover. Jeg brukte de nye dummyene.  De er skikkelig fine og gode og faste, ihvertfall foreløpig.  Awa var i slaget og henta fint alt jeg kasta til henne.  Eneste trøbbelet var et brenneslekratt. Hun vegrer seg for å gå der, og det kan kanskje komme av at hun har brent seg litt på brennesler i hagen, når tennisballen har havnet feil.  Jeg skal passe på å finne kratt til henne uten brennesler seinere, så hun ikke får den vanen  gå rundt istedenfor å gå rett på nedslagstedet.

Jeg hadde mange utsendelser til område i kanten av jorde der det var en treklynge som skilte seg godt ut og derfor lett for henne å finne igjen.  Siste utsendinga dit var nok på over 100 meter. Jeg vekslet på å sende ut fra venstresiden min og på bakover-signal.

Siste utsendinga var mot et hvitt traktoregg jeg hadde sendt på tidligere.  Avstand rundt 70-80 meter. Frøkna løp uten å nøle rett på og henta dummy. Veldig flink!

Jeg prøvde meg også på en enkel stopp med sidedirigering. Stopp med vokal kommando, for fløyta var ikke med....  hun stoppa ikke på første, så jeg trente litt kjapt med stopp, og så gjorde vi øvelsen igjen, løp mot meg, jeg ropte stopp, hun stoppet og jeg sendte mot venstre og en dummy som lå ved en hvit høyball. Funka veldig bra.

mandag 24. september 2012

Nye dummyer er i hus!

Nye fine dummyer er kommet i hus. De er større og fastere i fisken enn de jeg har fra før.  Jeg har 6 stk på 500g og 2 på 1 kg.

Awa synes de er fine.



Idag skal vi ut å trene markering med økende avstand + varierende terreng.
Det er noe dritt at det blir så mørkt så fort nå!

fredag 21. september 2012

Jaktprøve/B-prøve i klasse BK i Andebu 15. september

Så har vi vært på vår aller første jaktprøve Awa og jeg. Det var veldig spennende, og jeg kjente at denne gangen var jeg ikke like avslappet som på workingtestene. 

I dagene før prøva øvde vi oss litt:
Jeg hadde på forhånd regnet med at det ville bli apportering fra vann, og fant ut at det ville være smart å se hvordan Awa ville takle den oppgaven. Hun har ikke vært så mye i vann, men jeg vet at hun kan svømme, selvom det har vært litt plasking i starten. På onsdagen dro vi til vannet på Håsken og testa litt. Awa synes at kanten på myra mot vannet er ekkel, men plask i vannet med dummy fikk henne til resolutt å kaste seg i vannet med alle fire beina med et plask.  Hun henta dummyen, men det første hun gjorde etter å ha kavet seg opp var å slippe dummy og riste seg.  Akkurat, ja!  Her har vi et problem! Jeg kasta ut igjen og bikkja etter. Når hun gjorde det samme igjen, tok jeg tak i henne og sa med veldig skuffet og liksom litt forbauset stemme at dette var veldig feil og fy å meg hva gjør du! Jeg tok opp dummyen og gav til henne og gikk et par skritt bakover. Når jeg fikk den så var jeg glad og hun fikk godbit.  Så heiv jeg en dummy innover på land.  Hun fikk hente den og leverte fint i hånd. Ny dummy på vann, hun gikk et par skritt men slapp og rista seg.  Jeg på med stemmen igjen, å fysj og fy sånn gjør vi ikke detta var skiggelig dumt og fya meg sånn liker vi ikke.....  Nytt kast ut i vannet, Awa uti og kom tilbake.  Jeg på med godstemmen rett før hun klatrer opp, og der fanget jeg henne en meter fra vannkanten før hun rakk å slippe eller å riste seg.  Å da var det julekvelden selvfølgelig. Masse ros og godteri.   Nytt kast inn på land, hente og avlevere og masse ros. Så på vann igjen. Litt fot mot høyre og venstre. Rett og slett litt lydighet, for vannet har en sterk dragningskraft! Og så fikk hun hente.  Gikk bra denne gangen også, uten å slippe og uten å riste seg.  Nytt kast igjen på vann, øke avstanden til vannkanten, denne gangen slapp hun og ristet seg.  Jeg på med fysj og fy og nei hva gjøøøør du?  Om igjen på vann, samme avstand og nå gikk det bra igjen. Siste var på avstand rundt 4 meter og det gikk bra.  Da sluttet vi for den dagen.
    På torsdag trente vi på vann igjen, denne gangen på Rørestrand.  Her er det mer behagelig å gå uti og det er sand, ihvertfall i vannkanten.  Første forsøk slapp og rista hun seg som på onsdag, men det gikk fort veldig mye bedre.  Jeg gikk litt fot før hun fikk hente og hadde så mye kontroll som mulig. Ti slutt kunne hun løpe 5-6 meter for å avlevere før hun ristet seg.
    Siste øving hadde vi på fredagen. Da stoppa vi i Åsgårdstrand på vei hjem fra jobben. Og denne dagen gikk det veldig bra. Lengste avstanden var vel en 7 meter, både på utsending og transport tilbake til meg. Flink jente.

Så var det selve prøva. Den gikk på Håsken.
Vi startet med å gå fri ved fot ca 20 meter. der fikk vi beskjed om å stoppe. Her skulle vi få en markering på høyre side, men kaster og skytter var ikke på plass og dommer måtte kalle på dem for at de skulle bevege seg inn i terrenget, og det samme med de som skulle kaste og skyte på venstre side. Awa ble veldig tent da hun så folka bevege seg inne i området, men holdt seg til meg.
Markeringa på høyre side gikk veldig bra. Hun markerte bra, gikk rett på området og søkte kort og effektivt, og tilbake til meg. Hun løp forbi skytter og kaster på vei tilbake og med min erfaring med henne så blåste jeg kort i fløyta for å safe der.

Så var det nye 20 meter fri ved fot og stopp med retning ut mot myra på venstre side.  Der fikk vi en markering som vi ikke skulle hente.  Awa var nå rimelig høyt oppe og satt litt for langt foran meg og var helt klar for å hente denne. Jeg tenkte som så, at sier jeg noe til henne nå, så flyr hun, så jeg sa ingenting men satte høyre foten fram og litt foran henne og presset henne til å vike for mitt venstre bein og dermed flytte seg med meg rundt 180 grader og så gikk vi til posten for vannmarkering.

Den første skulle havne i vannkanten, men det gjorde den ikke, den landet et par meter uti vannet. Awa ble sendt og fløy i rett linje mot markeringa, uten å løpe rundt en trepall som lå i myra. Jeg var redd hun skulle knekke et bein der hun tråkla labbene mellom treplankene i den farta hennes. Heldigvis gikk det bra!  Hun plaska rett ut i vannet, henta dummyen og løp i en bue til høyre og til meg. Her brukte jeg stemmen og heia på henne som jeg hadde gjort når vi øvde oss. Og hun kom helt inn uten å riste seg eller å slippe dummyen. Men jeg tror jeg slapp den.... Jeg må jammen øve meg på å ta imot litt mer effektivt sjøl!

Neste på vann var mer rett ut for oss og litt lenger uti. Awa måtte spring i myra, prøvde å hoppe over til den lille landtunga som buet seg utover, men plaska i vannet, kavet seg opp, og videre mot vannkanten, der sjekket hun kort opp beste mulighet for å komme uti, sjekka hvor dummyen lå (jeg trodde hun hadde mista den!)  og heiv seg uti igjen. Og svømte så fint mot dummyen atte! Kom fint inn til meg også, jeg ropte og heia på henne igjen, jeg, for sikkerhets skyld!

Så var det minnesmarkeringen som skulle inn ved utsignal.  Awa var tent hun, og beina ut på signal, løp forbi en halv meter og bråsnudde, greip tak i dummyen og beina tilbake til meg. Flotters!

Siste post var feltsøk. Dette har vi ikke trent noe særlig på, for jeg vil ikke at hun skal få så gæli søksmønster. Vi fikk anvist søkeområde, og det lå mange dummyer i vannkanten gitt! Her er jeg glad for at Awa ikke på død og liv MÅ bade.  Jeg gjorde enkelt tegn til henne og sendte henne avgårde for å finne. Raskt fant hun en og kom inn. Jeg sendte på nytt, hun gikk utover mot vannet, stoppet og kikket på meg, jeg ga håndtegn innover mot feltet og hun gikk fint i retningen, og fant ny dummy. Alle fire dummyer kom fort og effektivt inn, og så var vi ferdige.

Og det holdt til en 1. premie!   Fantastisk, og så stolt jeg er av lille frøkna!




Her er dommernes kommentarer:

Søk: Søker selvstendig, kommer raskt inn på hele området.

Fart og utholdenhet: God fart prøven igjennom.

Nese: Anvender nesen veldig bra.

Markeringsevne: Markerer og husker alle sine markeringer veldig bra, henter inn raskt.

Skuddreaksjon: OK
Allmen oppførsel:  OK

Apporteringslyst: God apporteringslyst.

Apportgrep: Har godt grep på sine dummyer.

Svømmesett og arb. vilje i vann: God svømmer.

Samarbeidsvilje: Samarbeider godt med fører.

Sammenfattende kritikk: En liten glad hund som løser alle sine oppgaver bra, fører oppfører seg rolig, har god kontakt med sin hund.

Dommere var Lars Mertz og Bent Müller fra Danmark.