Siste dagen på kurset. Vi hadde nå flyttet oss til en gård v E6, på en kløvereng. Her delte vi oss i to og to, en erfaren hund sammen med en uerfaren hund. Så plasserte vi oss to og to i et triangel ute på jordet. Avstanden var vel en 50 meter fra hverandre. Triangel A-B-C. Når vi sto i A kunne vi sende hund på dummy i B og C. Sto vi i B, sendte vi til A og C osv. Først ble dummyer kastet som markering, ble det for vanskelig for hundene, gikk føreren og hunden nærmere område for å se kastet. Etter hvert skal hundene kunne sendes til områdene uten å se markering. Send på utsignal, blås stopp signal og så søkesignal.
Siste oppgave var alle på linje, på en ny kløvereng. Vi startet i ene enden av jordet, A og gikk noen skritt utover på jordet, vendte om og hundene fikk se 6 dummyer bli kastet på startlinjen A. Så vendte vi om og fortsatte utover på jordet. Første hund fikk hente første dummy på linja A. En kaster befant seg ca 30 meter fra oss utover på jordet. Alle vendte ut mot han igjen og gikk oen skritt videre. Så kastet han en dummy og hund nr 2 fikk hente denne. Slik fortsatte øvelsen, ved at alle hundene fikk hente dummy tilbake i A (som selvfølelig ble lenger og lenger unna jo lenger ut på jordet vi gikk) og hente en markering som ble kastet i retning foran oss på vei utover jordet. Helt til sist gikk alle framover hvorpå Rita plutselig ropte "behind you!" og kastet en dummy bak rekka. Da gjaldt det å være rask med å snu seg rundt slik at hundene kunne markere kastet hennes. Og så fikk en av hundene hente.
lørdag 18. august 2012
fredag 17. august 2012
Jaktkurs Dirigering 1. dag
I to dager skal det nå handle om dirigering. Men Rita ville først ta for seg noe hun hadde observert som et gjennomgående problem med hundene på markeringskurset, nemlig stoppsignal og søksignal. Rita sier: det er umulig å trene en hund til jakt om den ikke kan stoppe på signal og søke på signal. Den første oppgaven ble derfor en finsøkøvelse der søkesignalet skulle brukes og stoppsignalet.
Hunden fikk se at en tennisball ble kastet ut rett foran den i høyt gress. Så snudde man rundt 360 grader med hunden. Søkeområdet var naturlig avgrenset av en liten bekk, og lyngkledde kanter rundt området med gress. Så skulle man blåse søksignal. Dersom hunden var vant til håndsignal i tillegg kunne man bruke det i starten for å få hunden igang, men så BORT med håndsignalet. Hunden skal kunne starte å søke på kun fløytesignal. Når hunden hadde funnet den første ballen, ble ny ball kastet ut. Snu rundt så hunden har ryggen til område, og du står vendt mot hunden. Blås søksignal, uten håndsignal. Dersom hunden ikke starter, ta et skritt mot hunden og blås igjen. Må du hjelpe med hånden så gjør det, men til slutt bør du vente ut hunden for at den skal vendes av med håndsignalet. Eventuelt kan en hjelper lage litt lyd og interesse for området før du blåser.
Sett hunden igjen rett foran området og gå 5 meter bort. Blås stoppsignal først, deretter søksignal. Det kan være lurt å lære hunden å stoppe før den blir satt i søk, nyttig når du skal sende på lengre avstand. Gjør om øvelsen hvor du er enda lenger fra hunden før du blåser stopp og så søksignal
Neste runde går du 5-6 meter fra området sammen med hunden, sender på utsignal. Du kan gjerne og blåser stoppsignal, deretter søksignal. Øk avstanden mellom hunden og området. Her er det viktig at hunden lystrer stoppsignalet. Stopper den ikke, ta den med til stedet den var når du blåste stopp, og sett hunden, blås stopp og sett hunden. Gjenta så hunden forstår at du vil den skal stoppe. Ikke vær sint når du går ut til den, gå som vanlig, men vær så bestemt idet du har bånd på og repeterer stopp.
Hvis hunden ikke leter godt nok og ber om hjelp ved å stoppe og se på deg, så ha is i magen og vent. Ikke beveg deg og ikke si noe. Du kan til og med snu ryggen til. Til slutt må du kanskje blåse søksignal igjen. Du må forsøke å få hunden til å gjøre jobben selv, begynner du først å svare på dette ønsket om hjelp, vil det bare bli verre og verre.
Rita sier: for å kunne trene jakt må du ha en 100% fot med hunden. Den skal være i riktig posisjon uansett hva du gjør og hvordan du beveger deg. du skal kunne konsentrere deg om oppgaven dere skal løse, ikke fokusere på om hunden er der den skal være.
Øvelse på linje. På en sti, helst med et par meters bredde: kast en dummy til område A. Vend om i retning B og gå 5-6 meter bort. Vend tilbake og send hunden til A på utsignal. Gå deretter enda noen meter bort i retning B. En hjelper kaster ny dummy i A uten at hunden ser. Send på nytt på utsignal. Uerfaren hund kan man gjøre dette med og øke avstanden forsiktig.
Nå står du ca 50-60 meter fra dummyen i A. Kast en dummy midt på stien ca 10 meter fra dere. Send med kun apportkommando. Deretter sender du på nytt med utsignal mot dummyen i A. Gi nytt utsignal når hunden er ved apportstedet, helst rett før den begynner å sakne farten.
Snu rundt mot B, du får en markering, si nei til den, snu tilbake igjen og send på dummy i A. Deretter sender du på dummy i B.
Når hunden har gjort slike øvelser på forskjellige stier kan du øke venskelighetsgraden ved å introdusere område C 90 grader på område A. Linja C-A ligger da i skogen og du må få hunden til å gå i en rett linje fra C til A uten å vike fra linja. Planlegg på forhånd så du vet at det er mulig for hunden å løpe i ei rett linje fra C til A. Når hunden har hentet dummy et par ganger i A, går du inn i skogen, vender hunden mot område A og sender på utsignal. hunden skal da kunne løpe direkte ned til A. Viker den fra rett linje, blås stopp, gå til stedet der den vek fra linja, kall hunden til deg og send på utsignal mot A fra dette stedet. Går det bra, går dere tilbake til C og sender igjen til A. Går det bra denne gangen kan du legge igjen en dummy i C, gå sammen med hunden til A og sende tilbake til C.
Hvis hunden ikke leter godt nok og ber om hjelp ved å stoppe og se på deg, så ha is i magen og vent. Ikke beveg deg og ikke si noe. Du kan til og med snu ryggen til. Til slutt må du kanskje blåse søksignal igjen. Du må forsøke å få hunden til å gjøre jobben selv, begynner du først å svare på dette ønsket om hjelp, vil det bare bli verre og verre.
Rita sier: for å kunne trene jakt må du ha en 100% fot med hunden. Den skal være i riktig posisjon uansett hva du gjør og hvordan du beveger deg. du skal kunne konsentrere deg om oppgaven dere skal løse, ikke fokusere på om hunden er der den skal være.
Øvelse på linje. På en sti, helst med et par meters bredde: kast en dummy til område A. Vend om i retning B og gå 5-6 meter bort. Vend tilbake og send hunden til A på utsignal. Gå deretter enda noen meter bort i retning B. En hjelper kaster ny dummy i A uten at hunden ser. Send på nytt på utsignal. Uerfaren hund kan man gjøre dette med og øke avstanden forsiktig.
Nå står du ca 50-60 meter fra dummyen i A. Kast en dummy midt på stien ca 10 meter fra dere. Send med kun apportkommando. Deretter sender du på nytt med utsignal mot dummyen i A. Gi nytt utsignal når hunden er ved apportstedet, helst rett før den begynner å sakne farten.
Snu rundt mot B, du får en markering, si nei til den, snu tilbake igjen og send på dummy i A. Deretter sender du på dummy i B.
Når hunden har gjort slike øvelser på forskjellige stier kan du øke venskelighetsgraden ved å introdusere område C 90 grader på område A. Linja C-A ligger da i skogen og du må få hunden til å gå i en rett linje fra C til A uten å vike fra linja. Planlegg på forhånd så du vet at det er mulig for hunden å løpe i ei rett linje fra C til A. Når hunden har hentet dummy et par ganger i A, går du inn i skogen, vender hunden mot område A og sender på utsignal. hunden skal da kunne løpe direkte ned til A. Viker den fra rett linje, blås stopp, gå til stedet der den vek fra linja, kall hunden til deg og send på utsignal mot A fra dette stedet. Går det bra, går dere tilbake til C og sender igjen til A. Går det bra denne gangen kan du legge igjen en dummy i C, gå sammen med hunden til A og sende tilbake til C.
torsdag 16. august 2012
Jaktkurs Markering 2. dag
Jaktkurset fortsatte med markeringer. Først fikk hundene en enkelt markering. Deretter flyttet de seg bakover på linja slik at det ble lenger avstand til markeringen. Så fikk de en forstyrrelse/ny markering når de var på vei inn. Det som ville være ideelt da var om hunden stoppet og registrerte markeringen for så å fortsette innmed dummyen. Så fikk de gå på ut-signal til denne sist kasta dummyen.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
Neste runde brukte de det første markeringsområdet som memoryområde og og kastet ny markering til høyre for området. Hunden fikk gå på markeringen, deretter fikk de en lyd fra memoryområdet men uten kast, og så sendt på dirigering ut. Hvis noe gikk galt underveis, hunden forlot området eller fant på noe annet, ble hunden stoppet og forsøkt sendt tilbake til søkeområdet. Og i og med at det hadde vært trøbbel underveis ble hele øvelsen gjentatt slik at alle momentene gikk glatt som ønsket. Altså alltid gjennomføre øvelsen uten trøbbel før en gir seg!
Hvis hunden blir distrahert når den skal få en markering, som for eksempel en knitrende pose med kjeks, så kan man hjelpe hunden med å peke i retningen vi venter markeringen skal komme.
Neste øvelse var veldig interessant. Vi var på en bred sti, med god avgrensning på sidene med grantrær. Ca. 60 meter fremme på stien sto kasteren og kastet en markering som hunden fikk hente. Så ble det kastet på nytt der ute, og så kastet Rita en til men midt på stien , ca 10 meter fra hunden. Denne skulle hunden så få hente først. Deretter ble den sendt med ut-signal til dummyen langt ute. Idet hunden var rett ved området der den fant første markering, ble det gitt nytt verbalt ut-signal: ut! ut! for å pushe hunden forbi dette stedet som den jo naturligvis gjerne ville undersøke siden nettopp hadde funnet noe der. Hvis det ble mye krøll med dette fikk hunden starte på nytt og løpe helt ut til dummy lengst ute for at den skulle komme forbi på stien på en ordentlig måte til slutt.
Neste øvelse var dobbelt markering. Startet med en enkelt markering. Deretter ble det kastet to, en på det førstre stedet og en til venstre for den første. Hente sist kastet først, deretter den første. Her er det varierende terreng som er vanskeligheten. Trær, små groper og topper i lyngen som er utfordrende å lete i. Igjen, ble det noe krøll rettes det opp, og til slutt ble hele øvelsen gjentatt slik at begge kastene gikk glatt.
Minnesmarkering: Hunden får markering på samme sted som tidligere. Men isteden for å sende direkte, går man fot med hunden bort fra "linja" hunden har sett markeringen fra. Så kan man sende med ut-signal mot der dummyen falt. Her kan hunden lett springe feil, for eksempel lete seg fram til den "kjente linja" der den hentet markeringen sist. Da gjelder det å stoppe hunden, gå frem og sende på nytt slik at den tvinges til å gå rett fram slik du ber om. Og så gå helt tilbake og sende enda en gang fra der du sendte først og rett ut.
Neste oppgave var en lang markering der terrenget var utfordrende med små bakker og groper.
Neste oppgave ble dette område brukt som memory. hunden fikk se kast til venstre for memoryområdet. Deretter måtte den konsentrere seg tilbake til område til høyre. Så ble den sendt dit på utsignal. Det var vanskelig for hundene å slippe markeringen med øynene, og føreren kunne heller ikke hjelpe med beinet eller kroppen for de skulle jo dreie seg mot høyre. Til slutt fikk de hente markeringen med utsignal.
Rita sier: Hunden MÅ kunne søkesignal og stoppsignal på fløyte for å kunne trene noe som helst i jakt. For å kunne hjelpe hunden i oppgaven der ute må du kunne få den til å stoppe og til å søke på nytt sted, eller sendes tilbake til opprinnelig område ved hjelp av fløytesignal og ditt kroppspråk.
onsdag 15. august 2012
Jaktkurs Markering 1. dag
Tidligere i år meldte jeg på Awa og meg på markeringskurs i Østfold. Og vi gledet oss i flere måneder. Så et par uker før kursstart så fikk awa løpetid, og dermed fikk hun ikke bli med på kurset! Men jeg skulle få delta som observatør uten hund, + få 4 private timer med instrukør Rita. Så da skulle det ordne seg likevel. Men så ble awa dårlig. hun brekker seg og får opp vann og skum. Maten beholder hun, men hun brekker seg hele tiden. Hver halvtime dag og natt. Hun har nå fått piller mot kvalme, zolakk for tarmene og id for for magen. hun brekker seg ikke lenger men jeg tror det hele bare demper symptomene og at hun fremdeles sliter med ett eller annet. Vi har ny time på fredag. Men jeg går likevel på kurset på kvelden uten Awa, og som jeg savner å ha henne med meg! Men jeg lærer mye som vi kan prøve seinere når hun er frisk. (det hun har er ikke smittsomt, det kunne veterinæren si ganske sikkert + at Pelle jo ikke feiler noe som helst)
Vi var en gjeng damer på kurs, og de fleste hundene unge, labrador, golden og flat. Her kommer en del v det jeg skrev ned av gode råd fra Rita.
Det er viktig med markering at vi gjør så lite ut av oss selv som mulig for ikke å forsyrre hunden når den konsentrerer seg på hvor dummyen lander. Hvis vi ønsker å følge med på hunden om den registrerer kastet så vent til dummyen er i lufta, da kan du tite ned på hunden. Deretter står du stille og kan eventuelt telle til 3 så sender du hunden på vokal kommando, uten å bruke håndsignal. Stå stille, ike veive med armene, ikke flytte på seg, glane på hunden osv.
Om hunden gjør feil, forlater området eller annet, bør du ikke alltid kalle inn hunden. Det kan føre til at hunden, når den blir usikker, alltid velger å komme inn til deg. Blås heller stoppsignal, gå bort til det stedet der hunden feilet, kall den inn dit og send derfra. Går det galt igjen så gjør det samme, stopp hunden og gå ut og send på nytt. Selvom du til slutt havner bare 10 meter fra dummyen så vil den til slutt gå i rett linje da de siste 10 meterne. Gjør så om hele øvelsen på nytt fra opprinnelig startpunkt slik at dere får til en korrekt øvelse på opprinnelig avstand.
Håndsignal i dirigering ut: Bruk venstre hånd, et stykke ut fra hundens hode litt øver øyehøyde til hunden slik at den kan se riktig retning og likevel få retningen av hånden din. På den måten får den en retningslinje å følge. Med hånden ved siden av hodet til hunden blir det ingen retning for hunden fremover.
Stoppsignal under utsending: På en dirigering, når hunden er i området dummyen ligger blåser du søkesignal. Hvis du er 100% siker på at hunden ikke kan se dummyen i området eller få ferten av den på veien ut kan du blåse stoppsignal og deretter søksignal. Dette for ikke å ødelegge et stoppsignal: du blåser stopp, hunden har dummyen i nesa eller den ser dummyen og velger ikke å stoppe på signalet. Da vanner du ut stoppsignalet. Alternativet er jo da å gå ut å irettesette fordi hunden var ulydig på stoppsignal, det kan ødelegge for opptak av dummy senere. Så altså: vær sikker på at hunden ikke vet hvor dummy er før du blåser stopp der ute.
Hver gang du kaster markering bør du også kaste ut til memory. Benytt hver anledning til å lære hunden memory.
Vær streng med "fot". Ikke tillat at hunden ikke hører på deg og at du må gjenta kommandoen om og om igjen. (ha ha veldig lett liksom....)
Når hunden har funnet markering skal den komme direkte inn til deg, og ikke være interessert i å jakte videre med dummy i munnen. Rita blåser alltid innkalling når hunden har tatt dummy.
Som en test på innkomst med dummy kastet Rita en forstyrrelse når hunden var 10 meter fra eier. De aller fleste hundene ville gjerne løpe etter denne nye dummyen. Noen stoppet likevel og kom inn med dummyen, andre ville ikke stoppe og løp helt frem til den nye dummyen før de endelig kom inn med dummyen sin (ingen av hundene byttet til den nye dummyen). Dette er noe som det er viktig å trene på: dummy i munnen - rett inn til eier og ikke noe utenom. Hunden skal ikke bevege hodet frem og tilbake på vei inn i forsøk på å få øye på en dummy til for eksempel. Ulovlig! Rett inn i full fart.
Hunden bør levere dummyen rett foran føreren og så plassere seg i fotposisjon uten å gå rundt bak føreren. Du vet aldri hva som finnes av fristelser bak deg, når hunden er bak deg på vei rundt kan det dukke opp hva som helst som kan få hunden til å stikke, eller det kan ligge fristende fugler der som, hvis hunden din tar en, vil få deg disket i en konkurranse.
Dobbel markering: Start med enkel markering. Kanskje også en memory på det samme stedet. Så kaster du ny markering på dette stedet, dreier med hunden mot venstre og får ny markering. Send så på denne siste markeringen. Deretter får hunden gå på det første kastet.
Rita er konsekvent på å alltid la hunden hente siste markering først. Hvis ikke, sier hun, er dette ikke dobbelt markering men i realiteten to memory! Siste kast først, deretter første kast. I utgangspunktet skal hunden kunne gå på første kastet også uten håndsignal.
Tren dobbelt markering med å ha kast nr 2 til venstre for det første. Da er det enklere å få hunden med deg i riktig posisjon.
Markering memory med dirigering: Etter disse første øvelsene hadde vi nå to områder som var kjent for hundene. Da fikk de følgende oppgave: Først en markering. føreren sa "nei" til denne, dreide hunden mot venstre til område nr 2, ga håndtegn til "ut" og sende på dirigering ut til område 2. Når den var hentet kunne hunden få hente memory på nr1.
Til slutt flyttet vi til nytt sted, der fikk hundene først en markering, deretter en markering til som ble kastet slik at hunden måtte gå lenger vekk fra føreren for å finne. Deretter fikk de dobbelt markering.
Det ble svært mørkt på slutten av dagen (kl. 22.00) så vi skal starte en halv time tidligere de neste dagene.
Jeg gleder meg, skulle bare ønske at jeg kunne ha med lille snuppa mi, hun hadde syntes at dette hadde vært kjempegøy, og hun hadde nok vært veldig flink, hun er jo flinkest i verden må vite!!
Vi var en gjeng damer på kurs, og de fleste hundene unge, labrador, golden og flat. Her kommer en del v det jeg skrev ned av gode råd fra Rita.
Det er viktig med markering at vi gjør så lite ut av oss selv som mulig for ikke å forsyrre hunden når den konsentrerer seg på hvor dummyen lander. Hvis vi ønsker å følge med på hunden om den registrerer kastet så vent til dummyen er i lufta, da kan du tite ned på hunden. Deretter står du stille og kan eventuelt telle til 3 så sender du hunden på vokal kommando, uten å bruke håndsignal. Stå stille, ike veive med armene, ikke flytte på seg, glane på hunden osv.
Om hunden gjør feil, forlater området eller annet, bør du ikke alltid kalle inn hunden. Det kan føre til at hunden, når den blir usikker, alltid velger å komme inn til deg. Blås heller stoppsignal, gå bort til det stedet der hunden feilet, kall den inn dit og send derfra. Går det galt igjen så gjør det samme, stopp hunden og gå ut og send på nytt. Selvom du til slutt havner bare 10 meter fra dummyen så vil den til slutt gå i rett linje da de siste 10 meterne. Gjør så om hele øvelsen på nytt fra opprinnelig startpunkt slik at dere får til en korrekt øvelse på opprinnelig avstand.
Håndsignal i dirigering ut: Bruk venstre hånd, et stykke ut fra hundens hode litt øver øyehøyde til hunden slik at den kan se riktig retning og likevel få retningen av hånden din. På den måten får den en retningslinje å følge. Med hånden ved siden av hodet til hunden blir det ingen retning for hunden fremover.
Stoppsignal under utsending: På en dirigering, når hunden er i området dummyen ligger blåser du søkesignal. Hvis du er 100% siker på at hunden ikke kan se dummyen i området eller få ferten av den på veien ut kan du blåse stoppsignal og deretter søksignal. Dette for ikke å ødelegge et stoppsignal: du blåser stopp, hunden har dummyen i nesa eller den ser dummyen og velger ikke å stoppe på signalet. Da vanner du ut stoppsignalet. Alternativet er jo da å gå ut å irettesette fordi hunden var ulydig på stoppsignal, det kan ødelegge for opptak av dummy senere. Så altså: vær sikker på at hunden ikke vet hvor dummy er før du blåser stopp der ute.
Hver gang du kaster markering bør du også kaste ut til memory. Benytt hver anledning til å lære hunden memory.
Vær streng med "fot". Ikke tillat at hunden ikke hører på deg og at du må gjenta kommandoen om og om igjen. (ha ha veldig lett liksom....)
Når hunden har funnet markering skal den komme direkte inn til deg, og ikke være interessert i å jakte videre med dummy i munnen. Rita blåser alltid innkalling når hunden har tatt dummy.
Som en test på innkomst med dummy kastet Rita en forstyrrelse når hunden var 10 meter fra eier. De aller fleste hundene ville gjerne løpe etter denne nye dummyen. Noen stoppet likevel og kom inn med dummyen, andre ville ikke stoppe og løp helt frem til den nye dummyen før de endelig kom inn med dummyen sin (ingen av hundene byttet til den nye dummyen). Dette er noe som det er viktig å trene på: dummy i munnen - rett inn til eier og ikke noe utenom. Hunden skal ikke bevege hodet frem og tilbake på vei inn i forsøk på å få øye på en dummy til for eksempel. Ulovlig! Rett inn i full fart.
Hunden bør levere dummyen rett foran føreren og så plassere seg i fotposisjon uten å gå rundt bak føreren. Du vet aldri hva som finnes av fristelser bak deg, når hunden er bak deg på vei rundt kan det dukke opp hva som helst som kan få hunden til å stikke, eller det kan ligge fristende fugler der som, hvis hunden din tar en, vil få deg disket i en konkurranse.
Dobbel markering: Start med enkel markering. Kanskje også en memory på det samme stedet. Så kaster du ny markering på dette stedet, dreier med hunden mot venstre og får ny markering. Send så på denne siste markeringen. Deretter får hunden gå på det første kastet.
Rita er konsekvent på å alltid la hunden hente siste markering først. Hvis ikke, sier hun, er dette ikke dobbelt markering men i realiteten to memory! Siste kast først, deretter første kast. I utgangspunktet skal hunden kunne gå på første kastet også uten håndsignal.
Tren dobbelt markering med å ha kast nr 2 til venstre for det første. Da er det enklere å få hunden med deg i riktig posisjon.
Markering memory med dirigering: Etter disse første øvelsene hadde vi nå to områder som var kjent for hundene. Da fikk de følgende oppgave: Først en markering. føreren sa "nei" til denne, dreide hunden mot venstre til område nr 2, ga håndtegn til "ut" og sende på dirigering ut til område 2. Når den var hentet kunne hunden få hente memory på nr1.
Til slutt flyttet vi til nytt sted, der fikk hundene først en markering, deretter en markering til som ble kastet slik at hunden måtte gå lenger vekk fra føreren for å finne. Deretter fikk de dobbelt markering.
Det ble svært mørkt på slutten av dagen (kl. 22.00) så vi skal starte en halv time tidligere de neste dagene.
Jeg gleder meg, skulle bare ønske at jeg kunne ha med lille snuppa mi, hun hadde syntes at dette hadde vært kjempegøy, og hun hadde nok vært veldig flink, hun er jo flinkest i verden må vite!!
fredag 15. juni 2012
Enkle dirigeringer
I dag, i en pause på jobben tk jeg Awa med ut på parkeringsplassen og trente litt dirigering. Det sto en del biler der og dem brukte jeg til å lage korte "gater" å løpe i. først fikk hun gå rett på en ut-sending. Bare 15 meter. Så la jeg en klar til høyredirigering, mellom to parkerte biler. Kalte inn Awa og kommanderte stopp. hun stoppa (overraskelse!!) men ville løpe tilbake før jeg rakk å signalere høyre. ikke så rart siden sist vi trente stopp var det akkurat det vi trente på, og det er lenge siden, rundt 17. mai tror jeg det var. vi prøvde igjen, og det samme skjedde. Nytt forsøk og denne gangen stoppet hun og satte seg, liksom litt sånn: hva er det du vil egentlig? Jeg signaliserte høyre, hun satt i perfekt posisjon og løp til høyre og jeg tror hun var overrasket selv over å se at det lå en apport der. Morsomt! Jeg prøvde en gang til, men mellom to andre biler. Lille snuppa stoppa i et tiendels sekund før hun styrtet til høyre.... Da ble hun snurt gitt, for den lå jo ikke på samme sted som sist! Nytt forsøk og denne gangen stoppa hun ordentlig, og jeg kunne sende til høyre, helt perfekt posisjon og rett til høyre og fant apporten. Perfekt! Så en gang med apporten bak henne, stopp og ut. Det gikk veldig bra. Så en siste med stopp og venstre. Den gikk også bra. Eneste nå er at hun springer veldig forsiktig og avventende fordi hun forventer et stopp. Det får vi ta oss av seinere. Dette var uansett helt perfekt trening synes jeg. Avstanden var veldig kort, men det viktigste var at hun lystret signalene. JEg er kjempefornøyd!!
fredag 13. april 2012
Litt av hvert
BURSDAGSBARNET!9.april ble Awa 1 år gammel
Vakkert smiiiil
I påsken var det tid til god lunch
og pene blomster
Pelle stakkars måtte gå med krage, ihvertfall om natta, i hele påsken. Jeg hadde oppdaget en hard kul i den ene testikkelen hans. Veterinæren tok prøve som ble sendt til analyse. Svaret kom med beskjed om en infeksjon. Han fikk 2 ukers kur med antibiotika. Det hjalp ikke, kulen var der fremdeles, en tanke større er det mulig den hadde blitt også. Alternativene var nå å ta ny prøve og sende inn igjen, men denne gangen måtte Pelle i så fall bli dopa ned, for det å få et nålestikk i pungen var bare helt for jævlig synes han og var på nippet til å knurre mot veterinæren. Det er jo helt stikk i strid med hans natur, så det må ha vært forferdelig vondt og skummelt for han. Jeg var lite lysten på å dope han ned for å ta en ny prøve når vi allerede hadde tatt prøver og gitt medisin. Da var det bedre å ta operasjonen med å fjerne ballene først som sist, det ville nok blitt resultatet likevel. Så da gjorde vi det. Nå venter jeg på resultatet fra England, på ballene som ble sendt til undersøkelse der.
søndag 4. mars 2012
Jaktkurs dag2: lynets farge er sort
 |
| Bilde tatt av Nina Skjelbred |
Dagen startet med at alle gikk i samlet flokk ut på jordet (et annet jorde enn igår). På tre forskjellige utvalgte steder/forhøyninger på jordet kastet Charlotte to dummyer og fyrte av et skudd med startpistolen. Så gikk alle ut til midten av jordet, og en etter en ble bikkjene sendt til ett av de tre områdene. Awa løp ut og henta sin dummy og var veldig flink.
Neste oppgave var dirigeringstrening der det var satt opp 4 markeringspinner som et kvadrat. Jeg tok med meg Awa inn til midten av firkanten, så gikk jeg bort og kastet en dummy ved en av pinnene, hentet Awa og tok henne med til motsatt side og lot henne se at jeg kastet dummy nr 2 der, så gikk vi tilbake til midten igjen. Jeg gikk fra henne der, ca 20 meter og ga tegn til å gå til venstre. Og Awa styrtet rett til høyre.... Og stoppa ikke når jeg ropte nei heller.... Jeg tok imot dummyen, la den tilbake, satte A i midten og kastet på den dummyen jeg ville ha på nytt. Så gikk jeg fra bare 5-10 meter og gjorde tegn til venstre. Da gikk det bra. Den dummyen som lå igjen sendte jeg henne bakover på og det gikk også bra.
Neste økt delte vi oss i tre grupper og plasserte oss på hvert av de områdene vi hadde jobbet mot først på dagen. Gruppe en kastet for gruppe to, gruppe to kastet for gruppe tre og gruppe tre for gruppe 1. Det gikk så utrolig bra og var veldig moro! Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra! Når det ble kastet så sto de jo tre ekvipasjer ganske så nærme nedslaget for dummyen, og bikkja som skulle hente må da løpe ut i full fart ut mot, og lete etter en dummy ganske så nær fremmede mennesker og bikkjer som står vendt mot dem. Aldri om jeg hadde kommet på den ideen, og aldri om jeg hadde turt å prøve det heller i et annet miljø. Jeg gjorde meg raskt opp noen bange anelser for hvordan dette skulle gå med Awa. Jeg regnet med at hun ville bli berørt av at de kasterne og bikkjene dems, og kanskje sakte farten, kanskje ikke engang tørre å gå helt bort til der dummyen falt? Så var det eventuelt en sjanse for at hun kunne ta opp dummyen men løpe smiskende bort til de andre. Ha! Du store min!! Jeg sier bare at lynets farge er sort.... Awa markerte kastet, jeg ga tillatelse til å løpe ut og hun bare eksploderte som et prosjektil, som et sort olja lyn ut til området, fant dummyen og beinfløy like kjapt tilbake til meg. Avstanden var omtrent 100 meter. En svimlende avstand synes jeg, nada problemas for lille A. Øvelsen foregikk slik at vi forflyttet oss med klokka til de forskjellige områdene, og sendte tilbake til området vi nettopp hadde forlatt. Alle fikk hente tre ganger, og Awa var like rask og like presis alle tre gangene. Jeg visste jo at hun var kjapp, men du verden for en fart hun virkelig har! Aldri sett på maken jeg!
Neste oppgave var å hoppe over gjerde. Det var ikke bare enkelt, først skulle hun hoppe over til meg, og prøvde først å finne en enklere måte å komme til meg på men hoppa til slutt. Så tilbake igjen. Litt nølende men det gikk. Så kasta vi en dummy, fortsatt litt nøling, men så hoppa hun over. På tilbakeveien prøvde hun å finne en vei tilbake ved løpe inn mellom trærne, men tilslutt hoppa hun over. Vi gikk enda litt lenger bort fra gjerde og kasta dummy. Nå gikk det bedre og hun hoppa uten å nøle over gjerdet. Flink jente det!
Til slutt fikk Awa prøve å apportere fugl. Jeg vet ikke om hun har prøvd det før hos oppdretteren, det var ihvertfall første gang for meg! En hund hadde vært uheldig og tygd for mye på den lille hun-anda, så når det ble vår tur var det bare andriken og ei due igjen. Andriken var svær synes jeg, Awa fikk snuse litt på den før Charlotte gikk avgårde med den, bare ca 20 meter bort, fyrte av skudd og kasta anda. Jeg sendte Awa, som løp bort, snuste interessert på den og plukket fuglen opp, og bort til meg med den. Masse ros og godbiter, så flink jente! Vi skøyt og kasta en gang til, ikke noe nøling denne gangen, inn i gapet med fuglen og klokkeren avlevering, planta den omtrent i hendene på meg. Så moro! Og så tung den fuglen var og? Etterpå prøvde vi dua, den måtte også snuses på, men så tok hun den og kom til meg med den, ville gjerne nappe litt i den nå. Som hun spyttet fjær! En gang til, denne gangen slapp hun fuglen litt for tidlig, og ville helst bite litt i den. De er jo forbudt selvfølgelig, men hun er jo utrena på det, og så var det blod på fuglen så hun er tilgitt. Den dua henger i en pose i garasjen nå, og skal prøves litt imorgen. Hvis hun er for ivrig og vil bite, så får fuglen gå i søpla og så bruker vi kun dummyer en stund framover.
Helt til slutt gjennomførte vi kvalifiseringstesten og kan nå starte på prøve i BK (Begynnerklassen)
Nå ligger hun i sofaen, omtrent i koma og snorker...
Her er flere bilder tatt av eminente fotograf Nina Skjelbred
Abonner på:
Innlegg (Atom)