AWA 2 ÅR!!!! og jaktkurs i Sandefjord 6.-7. april

Hipp hurra for lille Awa som ble 2 år på tirsdag 9. april!

Helgen før bursdagen var vi på jaktkurs i regi av Retrieverklubben, instruktør var Øyvind Veel. 

Det var en kjempefin og lærerik helg. Første dagen ble det veeeeldig mye piping på Awa. Stort sett i ett sett var det pip. Jeg forsøkte å korrigere det med å si nei og også å dulte til henne, men det hadde minimal virkning. Dagen etter valgte jeg en annen innfallsvinkel: jeg la hånden med et lite press mot kroppen hennes og sa "vente". (vi har jo øvd på å vente når vi er ute og går tur) I tillegg fikk hun en del godbiter når hun var rolig og fokusert. Så var det heller ikke så mye skyting denne andre dagen og det hjelper mye. så dermed var hun mye mer stille og fokusert denne dagen.

Første dagen startet med sitt og bli, og så innkalling en og en. Det gikk heller dårlig for de fleste. Her må det mer øving til! Så gikk vi walkup med markering med skudd der en etter en fikk apportere. Samme igjen men da også sende bakover på dummy som var lagt ut i begynnelsen. Tilbakesendingen gikk bra for Awa, men de fleste markeringene fikk hun ikke inn. Hun var tydelig alt for stressa, det kokte for mye i toppen og hun greide ikke å følge opp ferten. Stakkars liten....  En annen artig oppgave var å gå med hunden fri ved fot, og holde pistolen klar, så gikk Øyvind bak og kastet en dummy høyt over hodet vårt som vi så skulle stoppe opp og skyte på. Fokuset her var å ikke være så fokusert på hunden men heller opp i lufta, der jakta foregår, og være klar til å skyte. Når dummyen kom flyvende stoppet jeg og skøyt. 

Awa ble fint sittende, men markerte ikke så bra på den. 

Andre dagen dagen startet vi med sitt og bli på en litt annen måte, der vi sto i ring og gikk inn i sentrum av ringen fire og fire. På denne måten var det lettere å holde styr på den chesapeaken (Minus) som er så forelska i Awa og klenger på henne så fort han får sjansen. (Han er ikke stygg med henne men det blir litt voldsomt når han prøver å ri og sånn og så er det forstyrrende når jeg prøver å holde ro og fokus med Awa)

Så kalte vi hundene inn til oss på midten.  Vi hadde en drive som gikk oppi et glissent skogholt i en skråning med fjellknauser. Skråningen lå ca 60 meter fra der vi sto. Øyving skøyt og kasta en haug med dummyer i området og vi som ikke hadde så drevne hunder sendte på fritt søk. Det gikk veldig bra med Awa denne dagen. Hun var fokusert og løp fint ut og søkte og fulgte ferten opp fint og kom inn med dummyen.

En annen morsom oppgave: Vi sto 4 på en rekke og 3 på en annen rekke mot hverandre med rundt 10 meter mellom de to rekkene. Så kastet og skøyt Øyvind dummyer til høyre og venstre og ga beskjed om hvem som skulle sende sin hund.  Det var skikkelig kaotisk men så utrolig lærerikt! For da oppdager man hvor viktig det er med kontakt med egen hund! Awa løp etter apporten men bomma på den og begynte å leite. Da var det vanskelig å få kontakt med henne igjen, hun ville hit og dit for å finne og enset ikke fløyta mi i det hele tatt. Ikke enset hun at jeg ropte heller igrunn....  dette må vi øve på: høre på meg, ha fokus på meg, det er jeg som kan hjelpe henne når hun er ute å kjøre, det må vi bli enige om begge to! 

Så fikk vi en ny drive, litt nærmere og med flere hunder ute samtidig. Awa missa en og mens hun var ute og leita så ble Minus tullete og ville ikke komme inn til eieren sin med dummy, og så oppdaget han selvfølgelig Awa og var over henne med det samme. Awa lille luringen passet på å knabbe dummyen som Minus hadde sluppet mens han var opptatt med å klenge. Denne dummyen kunne hun så fint levere inn til meg når Minus var fjernet. 

Hun fikk et nytt kast men gikk tilbake til området der den første dummyen lå, etter en stund kalte jeg på henne og fikk henne til å stoppe på fløyta (!) jeg holdt henne i stoppen mens Øyvind gikk bort og løftet og slapp ned dummyen hun skulle ha, og Awa ble pent stående (!) så sendte jeg henne med venstre armen og utsignal og hun farte avgårde og henta. Veldig bra. 

Gaustablikk 1. - 3. februar 2013

Awa var med på tur til Gaustablikk sammen med storfamilien Elvestad/Fagerlund. Langweekend med mye skigåing og supert vær og masse god mat.

Awa vinner årets jaktcup BK

Min flinke lille Awa-snus har vunnet jaktcupen i begynnerklassen i år. Med 97 av 100 mulige poeng var hun ikke til å slå.  Når vi begynte i våres var vi lyse grønne begge to, jeg hadde jo trent litt forskjellig med henne for meg selv, hjemme på kjøkkenet, i stua og ute i hagen.  Etter hvert også ute på jordet.  Mest for oss selv, men jeg hadde vært på et helgekurs med Charlotte Skotner. Men Awa er et lite naturtalent og vi fikk fine resultater på oppgavene. Så jeg er stolt av lille frøkna mi.

Trening med instruktør

Endelig fikk jeg til å få et par timers trening med instruktør Erling Skotner. Så utrolig bra å både få tilbakemelding på hvordan bikkja ter seg men ikke minst på hvordan jeg sjøl ter meg og hva som er dumt å gjøre og hva som er smart å gjøre.  Jeg er glad for at Erling har samme utgangspunkt som meg når det gjelder trening: positive metoder, få hunden til å ville spille på lag. Jeg adopterer fullt og helt hans motto: Keep Your Dog Happy.  Tror jeg veldig på.

Awa var veldig flink jente.  Vi trente litt på enkeltmarkering med økende avstand, fotgående, dirigering ut og bakover og sidedirigering.  Awa greide seg altså bra, jeg har en del rusk å fikse på når det gjelder min egen oppførsel. Å være så tydelig som mulig for bikkja. Særlig gjelder det under fotgående. Å stoppe før jeg snur rundt, alltid. Gå, stopp, snu rundt, stopp, gå videre. La dette bli en vane slik at det blir lett for Awa å forholde seg til hvordan vi oppfører oss rundt foten. 
Også når vi står og prater rundt en øvelse er det viktig å tenke på at dette er en del av treningen for Awa.  Å sitte stille mens "de voksne" prater.  Det er såklart veeldig kjedelig for henne, og hun prøver å snike seg til å gå noen skritt hit eller dit, eller blir veeeldig laaang labrador, eller også så piper hun litt.  Piping kan vi overse foreløpig, litt snusing kan aksepteres men ikke for voldsomt, og det er ikke lov å forlate plassen ved siden av meg.

Nå skal jeg trene enda mer på jordene og i skauen for å virkelig hjernevaske dette med å gå på utsignal:  Gå fot i rett linje til et sted som kan være lett gjenkjennelig for bikkja. Legg en, og kun en apport, gå tilbake i rett linje og send dyret.  Gjenta med økt avstand etter hvert til apporten som skal hentes.

Gå langsomt. Ta deg god tid. Ingenting som haster. Særlig for en såpass intens hund som Awa er det viktig at jeg tar meg tid og venner henne til at hun må være tålmodig og vente og vente.  Og at det er jeg som bestemmer når det skal apporteres.

Synes det var hyggelig å høre at jeg har gjort mye riktig med Awa og at vi er på rett vei!

På tur i høstskauen

Men før vi gikk tur, stoppa vi på en gressplen og trente litt stoppsignal og litt nærsøksignal.  til slutt satte jeg sammen en liten øvelse der jeg sendte Awa bare 3-4 meter fra meg for å søke i et område, når hun hadde snust en liten stund og ikke fant noe, blåste jeg stopp, og dirigerte henne til venstre der hun tidligere også hadde funnet tennisballen. Det funket kjempefint! Lille snuppa stoppa så fint og så på meg, jeg sendte til venstre og hun farte avgårde til området som lå ca 10 meter unna henne og når jeg blåste søkesignal smalt hun nesa i bakken og fant ballen. Perfekt synes jeg.

Så var det tur der hun fikk løpe løs og bare kose seg, ispedd et par tre ganger hvor jeg blåste stopp og kastet ball til henne som belønning for at hun stoppa.  Det vanskeligste med det er å greie å kaste langt nok når jeg stopper henne på litt avstand. Selv med ballkaster går det jo i hytt og gevær men vi fikk det til.  Skal se om jeg kan skaffe meg en tennisracket og prøve å slå baller med den. For vi må få til å øve på stopp også på avstander over 10-12 meter!

Hun har en bandasje på venstre labb, etter en skade hun fikk på Næra, på den øverste lille puta hun har litt opp på beinet. 

tur på gressjorde

Fint vær og fin temperatur. Perfekt til å bare springe og snuse hit og dit synes Awa.

Opp som en bjørn, ned som en skinnfell! B-prøve på Næra

Neida, vi fikk en 3. premie. Og det må vi tåle.
Det var ting vi ikke hadde trent på, og ting vi ikke hadde trent nok på, og så var vi litt uheldige i tillegg.
Awa er som alltid klar som et egg. Svært intens og strever med å holde raketten hun har innabords under kontroll. Jeg prøver å hjelpe henne med det så godt jeg kan....

Første markeringen var klokkeren!  Rett ut og hente dummy.  Bare en liten sving innom skytter og publikum før hun kom til meg.
Neste oppgave var en blind dirigering med skuddpåvirkning.  Her kom både mangel på trening og uflaks inn i bilde. Det var et sant mirakel at denne dummyen kom inn, og dommeren var diplomatisk når han i dommerkritikken beskrev dirigeringsoppgaven som "omstendelig".  Først måtte vi stå og vente lenge og vel på skytteren, for våpenet klikka. Awa var veldig opptatt av å se på henne og fikk med seg at de to tomme skuddene spratt ut fra våpenet når hun skifta skudd. Så skøyt hun og umiddelbart etterpå begynte hun å fikle med våpenet igjen. Det var vanskelig å få Awa til å fokusere på noe annet enn denne skytteren, men til slutt syntes jeg at jeg hadde greid å få henne til å se en annen vei. Men vi hadde jo aldri øvd på slike blinde utsendinger. I tillegg vår linja hennes mot området dumyen lå i, tvers gjennom en kvisthaug som lå som en sperre på veien ut til området. Awa skjønte ikke oppgaven og jeg bare sto der som en idiot og forsøkte å vifte med armen utover mot området.  Hadde jeg hatt mot til det kunne jeg forsøkt å rope "stopp" til henne og så sendt bakover. Kanskje hadde hun skjønt det, men jeg tviler.  Til slutt søkte lille Awa utover og når hun var i rette området blåste jeg søkesignal, og så kom hun med dummy.
Neste oppgave var en ny markering.  Skytteren sto først på feil sted og måtte flytte på seg. Så kom skudd og markeringen.  Awa sprang ut, men bomma litt på den.  Og plutselig var det som om noe skremte henne der ute.  hun fant dummyen men gikk bort til skytteren og liksom søkte tilflukt der...  merkelig. Jeg ropte på henne og hun kom og leverte.  Så gikk vi videre til feltsøk. Og jeg må jo bare tilstå at vi ikke har trent på det. Så det er jo også min skyld at hun ikke blir så systematisk som hun burde være.  Hun løper villig ut gang på gang, men henger seg litt opp i området på høyre side av en sti. Og når jeg forsøker å få henne til å søke mot venstre så forsvinner hun langt bakover og blir faktisk borte for meg!  Jeg tror rett og slett hun dro tilbake til der hun ble skremt for å undersøke saken igejn. Og det er helt greit for meg. Til slutt fikk jeg inn 4 dummyer.  Hun er veldig ivrig og ikke vond å be, hun må bare få lært å være mer systematisk.
Så var det vannapport. Awa som vanlig veeeldig interessert, og her er det stor fare for at raketten tjuvstarter men hun holder seg i bikkjeskinnet med nød og neppe. Ut på mitt signal og en fin liten svømmetur. Markerte helt perfekt. MEN hun stopper og rister seg før hun kommer til meg med apporten.  På neste på vannet markerte hun også strålende og svømmer sikkert ut og henter apporten.  Flotte grep på alle apportene sine har hun!  Men denne gangen stopper hun og legger ned apporten og rister seg.  Det er en skam, og vi må trene masse på at det ikke er lov!  Tror jeg må trene slik at hvis hun slipper den så tar jeg den og hun går rett i bilen og ferdig med det!
Og så var vi ferdige for denne gang.

Det var 25 som deltok på prøven i BK.
1. premie fikk 3 stk
2. premie fikk 8 stk
3. premie fikk 7 stk
0/stryk fikk 7 stk

Det ble altså en 3. premie og jeg synes dommeren var mild. Jeg tror han likte Awa veldig godt, og syntes nok litt synd på henne som hadde fått en så uerfaren og kanskje litt klønete eier. For i helhetsinntrykket på dommerskjema skriver han til slutt:  en hund som kan gå langt med riktig trening.  Et tydelig spark bak til eieren altså. Og jeg tar hintet for å si det sånn!!  Jeg skal ta kontakt med Erling Skotner og se om ikke jeg kan få noen gode treningsråd der.  Og så jobber vi på videre.